Skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:604 (2013-2014)
Innlevert: 27.03.2014
Sendt: 28.03.2014
Besvart: 04.04.2014 av næringsminister Monica Mæland

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): Hvilken strategi og hvilke kompenserende tiltak har næringsministeren planlagt for å opprettholde og helst øke transport av gods til sjøs som følge av implementeringen av EUs svolveldirektiv i europeiske farvann fra 1.1.2015?

Begrunnelse

Implementering av EUs svoveldirektiv i europeiske farvann fra 1. januar 2015, vil redusere utslippene av forurensende gasser og utslipp fra skipsfarten. Det er svært bra. Samtidig vil direktivet bidra til å gjøre bunkersoljen vesentlig dyrere. Det er anslått at bunkerskostnadene som følge av svoveldirektivet kan øke med 50-70 % fra årsskiftet 2014/2015 og doble seg i løpet av de neste 10-15 årene.

Denne kostnadsøkningen vil være en utfordring for den delen av skipsfarten som frakter varer og gods. Næringen er i dag preget av sterk konkurranse fra lastebiler og frakt langs vei og lave marginer. På tross av tydelige politiske mål om å styrke sjøtransporten går utviklingen i motsatt retning. Godstransport på vei øker, mens transport sjøveien synker. Denne utviklingen vil fortsette om det ikke vises politisk vilje til konkrete tiltak for å styrke sjøtransportens relative konkurransekraft.

Økt sjøtransport representerer en løsning på mange av Norges utfordringer på samferdselssektoren. Det er en felles politisk målsetting om at klimautslippene fra sektoren skal ned og det er helt avgjørende for å nå målene i klimaforliket. Et skip kan løfte inntil 400 trailere av veien. Ved å flytte last fra land til sjø vil en både kunne redusere antall ulykker, redusere skadelige klimautslipp, redusere køer og slitasje på veier og frigjøre kapasitet for fremtidsrettede og miljøvennlige transportformer på veinettet.

De kostnadsøkningene som vil bli belastet transportører, rederier og kunder fra 1.1.2015 som følge av svoveldirektivet er kommet for å bli. En fornyet og effektiv nærskipsfartsflåte er nødvendig dersom skipene skal tilpasse seg dagens miljøkrav og nye nødvendige og varslede krav. Målsettingen med en slik tilpasning må være å legge til rette for en miljøvennlig og energieffektiv nasjonal transportstruktur som fordeler arbeidet mellom sjø, vei og bane på en hensiktsmessig måte. Norge har naturgitte forutsetninger for å utvikle fremtidens miljøvennlige og bærekraftige transportløsninger basert på nærskipsfart. I tillegg har vi en maritim næring som har lang erfaring i å løse krevende transport- og logistikkoppdrag internasjonalt.

Skal vi lykkes med våre felles mål om å styrke sjøtransporten på bekostning av vei må myndighetene iverksette nye og kompenserende tiltak for økte kostnader knyttet til nye miljøkrav. Jeg vil tillate meg å peke på noen aktuelle: 1) Lån og garantier til nybygging av skip, 2) Midlertidig vrakpantordning for eldre skip, 3) Tilskudd fra NOx-fondet og 4) oppretting av nytt "Svovelfond" etter modell fra NOx-fondet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen vil sørge for konkurransekraft for næringslivet. En vesentlig forutsetning for dette er en effektiv infrastruktur av høy kvalitet. Regjeringen vil gjennomføre nødvendige investeringer for å realisere en stor satsing på infrastruktur. Nye virkemidler skal tas i bruk for å gjøre utbyggingen raskere og mer effektiv. Regjeringen vil legge til rette for at mer gods transporteres til sjøs. For å nå dette målet arbeider regjeringen blant annet med å utarbeide en nasjonal havnestrategi.

Som følge av FNs Sjøfartsorganisasjons (IMO) vedtak i oktober 2008 om strengere krav til skipsfartens luftutslipp gjennom å endre MARPOL-konvensjonen blir det fra 1. januar 2015 krav om at innholdet av svovel i skipsdrivstoff (”bunkers”) skal være maksimalt 0,1 %. Kravet vil gjelde for skip som går i Nordsjøen, Østersjøen og Engelske kanalen. Dagens krav til svovelinnhold i skipsdrivstoff er 1,0 %, og til sammenligning er kravet til maksimalt svovelinnhold i lastebildiesel på 0,001 %.

De nye svovelkravene har vært kjent for næringen siden 2008, og flere rederier har allerede investert eller planlegger å investere i renseanlegg (såkalte ”scrubbers”) som gjør at de kan benytte dagens bunkers, men med utslipp innen de nye grenseverdiene. Andre rederier bygger skip med det mer miljøvennlige LNG som drivstoff. Disse kan få investeringstilskudd fra NOx-fondet. Slike tilskudd er i tråd med regjeringens politikk om å bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk i næringen. Nox-fondet skal bidra til at Norge overholder sine internasjonale forpliktelser om reduksjon av NOx-utslippene. En positiv tilleggseffekt er at en lang rekke av tiltakene også gir reduserte svovelutslipp.

Norske myndigheter og næringen deltar også aktivt i et forum opprettet av Europakommisjonen (”European Sustainable Shipping Forum”) for å drøfte tiltak for å lette innføringen, og sikre etterlevelse av de nye svovelkravene. I tillegg har Samferdselsdepartementet nylig bedt Transnova om å prioritere nærskipsfart i sitt arbeid, og gi støtte til bruk av LNG-teknologi innen skipsfart.