Skriftlig spørsmål fra Jorid Juliussen Nordmelan (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:629 (2013-2014)
Innlevert: 02.04.2014
Sendt: 03.04.2014
Besvart: 09.04.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Jorid Juliussen Nordmelan (A)

Spørsmål

Jorid Juliussen Nordmelan (A): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de nasjonale målene som ble satt for kulturminneområdet i stortingsmelding 16 (2004-2005) «Leve med kulturminner» blir nådd innen 2020?

Begrunnelse

I Nord-Trøndelag har vi to eksempler på manglende oppfølging. I Namdalsavisa 6.3.2014 kommer det fram at det ikke er samsvar mellom godkjent behov for midler og de midlene staten tildeler til bevaring av freda private hus. Riksantikvaren bevilger Nord-Trøndelag kun halvparten av det søknadsgodkjente behovet. I tillegg skriver Trønder-avisa 2.4.2014 at Nord-Trøndelag kommer spesielt skeivt ut når det gjelder offentlig kulturminneforvaltning. Siden det ikke gis øremerkede midler til formålet må fylket selv dekke inn disse kostnadene gjennom tildelte rammer gjennom fylkeskommunens inntektssystem, som deles ut etter befolkningstall. Nord-Trøndelag har stor tetthet av kulturminner, men får lite midler på grunn av befolkningstallet. Det gjør gjennomføring av Stortingsmelding 16 spesielt vanskelig.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Jeg viser til spørsmål nr. 629 fra stortingsrepresentant Jorid Holstad Nordmelan. Spørsmålet lyder: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de nasjonale målene som ble satt for kulturminneområdet i stortingsmelding 16 (2003-2005) ”Leve med kulturminner” blir nådd innen 2020?
De gjeldende nasjonale målene på kulturminneområdet ble satt gjennom stortingets behandling av St. meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. Et samlet Storting har også stilt seg bak Meld. St. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste – Kulturminnepolitikken, der de nasjonale målene videreføres.
For at vi skal nå målene Stortinget har satt innen 2020, vil jeg både fokusere på kulturminneforvaltningens styringsverktøy og prioriteringer, og jeg vil se nærmere på ulike incentivordninger.
For at vi skal kunne bruke ressursene der behovet er størst og virkningen best, er det helt avgjørende at vi har et best mulig faktagrunnlag. Jeg er derfor opptatt av å sikre kulturminneforvaltningen gode styringsverktøy slik at innsatsen kan målrettes og effektiviseres. Det er satt i gang flere tiltak som vil bidra til dette, som for eksempel prosjektet ”Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen” og flere tiltak knyttet til behovsanalyser og tydeligere målretting innenfor de ti etablerte bevaringsprogrammene.
Eiere og frivillige aktører tar et stort ansvar og gjøre en uvurderlig innsats for å ta vare på fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
De spiller en nøkkelrolle i vernearbeidet. Regjeringen er opptatt av å styrke kulturminnearbeidet, blant annet ved å bedre rammevilkårene for private eiere av kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond gir tilskudd til dekning av antikvariske merutgifter, helt eller delvis.
Jeg er også opptatt av at kulturminneforvaltningen er løsningsorientert og i større grad tar hensyn til hvilke konsekvenser en fredning får for samfunnet og for eieren, både praktisk og økonomisk. Nye fredninger skal for eksempel framstå som et partnerskap mellom eieren og forvaltningsmyndigheten. Dette vil bli tydeliggjort gjennom Riksantikvarens pågående arbeid med en ny fredningsstrategi.
I representant Jorid Holstad Nordmelan sin begrunnelse for spørsmålet vises det også til Nord-Trøndelag fylkeskommunes økonomiske rammer. Jeg vil understreke at inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner ikke sorterer under Klima- og miljøministerens ansvarsområde, og jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på dette.