Skriftlig spørsmål fra Are Helseth (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:635 (2013-2014)
Innlevert: 03.04.2014
Sendt: 03.04.2014
Besvart: 22.04.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Are Helseth (A)

Spørsmål

Are Helseth (A): Etter en endring i opplæringsloven i 2006 har fylkeskommunene fått ansvaret for å oppfylle rettigheter etter opplæringsloven for pasienter som er innlagt på sykehus. Fylkeskommunene har valgt ulike organisatoriske løsninger når det gjelder logopedtilbud til voksne med språkvansker etter hjerneslag. Ved Sunnaas sykehus har man ikke lykkes å etablere en tilfredsstillende løsning, og kvaliteten på tilbudet har blitt redusert etter lovendringen.
Kan helse- og omsorgsministeren i samarbeid med kunnskapsministeren bidra til å sikre en best mulig organisering og gjennomføring av logopedtilbudet til voksne pasienter med afasi under sykehusopphold?

Begrunnelse

Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefaler at logopedtiltak for slagpasienter med språkvansker (afasi) bør "være av tilstrekkelig mengde og hyppighet (mer enn 5 t per uke)" og "igangsettes i akuttfasen". Intensiv innsats med språkopplæring ved afasi etter et hjerneslag gir best resultater. Brukerorganisasjonen mener det er for lite logopedressurser på sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner.

De anslagsvis mellom til enhver tid 5 000 og 10 000 afasirammede i Norge kan få logopedtilbud enten på bakgrunn av helselovgivningen eller etter lov om voksenopplæring § 4a. Denne todelte organiseringen skaper uklare ansvarsforhold og byråkratiske hindringer som resulterer i at pasientene ikke får språktrening under sykehusopphold i tråd med nasjonale retningslinjer.

Oppland fylkeskommune har sagt opp avtale med Sykehuset Innlandet om logopedtilbud (jf. skriftlig spørsmål nr. 15:1052 (2012-2013)). Ved Sunnaas sykehus, hvor det er innlagt ca. 500 pasienter med behov for logoped hvert år, har lovendringen fra 2006 ført til et dårligere logopedtilbud: pasientene må vente på tilbud fra Akershus fylkeskommune, får ikke tilbud i skolenes ferier og må bytte logoped underveis i oppholdet.

Det er mulig å organisere tilbudet enten i fylkeskommunen eller i spesialisthelsetjenesten etter avtale slik Hordaland fylkeskommune/Haukeland Universitetssykehus og Sør-Trøndelag fylkeskommune/ St. Olav Universitetssykehus har gjort. Akershus fylkeskommune tolker imidlertid regelverket slik at fylkeskommunen for hver enkelt pasient må foreta en selvstendig rettighetsvurdering opp mot opplæringsloven, selv om legespesialist ved landets fremste rehabiliteringssykehus (Sunnaas sykehus) allerede har gjort den faglige vurderingen med utgangspunkt i pasientrettighetsloven. Prosessen forsinker behandlingsstart og resultatet er et svakere tilbud for pasientene. En løsning tilsvarende Hordaland og Sør-Trøndelag vil gi mennesker med afasi et bedre og raskere tilbud og samtidig føre til en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Spørsmålet tar opp logopedtjenester til voksne med språkvansker etter hjerneslag. For disse pasientene er det å få logopedtjenester raskt viktig. Det går fram av opplæringsloven at fylkeskommunen har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i helseinstitusjoner. Logopedhjelp til pasienter med språkvansker etter hjerneslag kan være å anse som opplæring (spesialundervisning) etter opplæringsloven, gitt visse forutsetninger. Samtidig har en pasient som er rammet av hjerneslag krav på behandling etter helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Slik behandling kan omfatte logopedhjelp til slagrammede. En logoped som gir spesialundervisning til en pasient i en virksomhet i helsetjenesten kan også være å regne som helsepersonell etter helsepersonelloven. En logoped kan følgelig yte både spesialundervisning og helsehjelp til samme pasient.

Dette viser at regelverkene om rett til opplæring og om rett til helsetjenester er delvis overlappende. Det kan være uklart hvilket regelverk som skal gjelde i disse tilfellene. Skillet mellom opplæring og helsehjelp vil ha betydning for hvilken offentlig myndighet som er juridisk, faglig og økonomisk ansvarlig for logopedtjenesten.

For at logopedhjelpen som ytes i helseinstitusjonen skal anses som opplæring etter opplæringsloven, med den følge at fylkeskommunen står ansvarlig, må følgende punkter være oppfylt:

1. Aktiviteten må stå under skolens ledelse og ansvar

2. Aktiviteten må skje innenfor rammen av det fastsatte undervisningstimetallet

3. Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål som er innrettet på å oppnå de målene som fremgår av opplæringslovens formålsparagraf, § 1-2

4. Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det sentralt fastsatte læreplanverket for grunnskolen, eller innebære en oppfyllelse av en individuell opplæringsplan som er fastsatt i henhold til opplæringsloven § 5-5

Enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven innebærer innhenting av sakkyndig vurdering og utarbeidelse av individuell opplæringsplan. Dette krever nødvendigvis en viss saksbehandlingstid. Intensiv innsats med språkopplæring ved afasi igangsatt kort tid etter et hjerneslag gir best resultater på lang sikt, og det er derfor avgjørende at disse pasientene får logopedhjelp i akuttfasen. Når legespesialist etter en medisinskfaglig vurdering har fastslått at pasienten har behov for logopedhjelp, plikter helseinstitusjonen å yte nødvendig logopedhjelp. Slik logopedhjelp til slagpasienter i en akutt fase faller utenfor det som er å anse som opplæring etter opplæringsloven, jf kriteriene over, og skal anses som en helsetjeneste etter helselovgivningen.

Jeg ser at det kan oppstå en uklar situasjon som følge av at regelverkene overlapper hverandre, og at dette i verste fall kan medføre at pasienter med behov ikke får den logopedhjelpen de trenger. Det er derfor gledelig å registrere at noen fylkeskommuner og helseforetak har kommet til enighet om avtaler som regulerer tilbud om logopedhjelp til de aktuelle pasientene i helseforetakene. Regelverket er ikke til hinder for at fylkeskommuner og helseforetak går sammen om å utarbeide slike samarbeidsavtaler.