Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:643 (2013-2014) Innlevert: 04.04.2014 Sendt: 04.04.2014 Besvart: 10.04.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne
Karin Andersen (SV): Vil regjeringen redusere eller fjerne barnetrygden for flerbarnsfamilier, slik Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Keshvari foreslår?
Solveig Horne: Det vises i spørsmålet til uttalelser fra stortingsrepresentant Keshvari hvor han tar til orde for å vurdere de økonomiske overføringene til barnefamiliene. Keshvari påpeker at med mange barn og med dårlige muligheter på det norske arbeidsmarkedet, vil det for noen foreldre gi mer penger til livsopphold å leve på inntektssikringsordninger, enn å arbeide. Han nevner ikke spesielt barnetrygden. Barnetrygden er en av overføringene til barnefamiliene som går til alle, uavhengig av yrkesdeltakelse/opptjening. Det er ingenting å tjene på å velge stønad framfor arbeid når det gjelder barnetrygden.Det må være lov å tenke høyt i den offentlige debatten – det er en viktig del av demokratiet. Selv om barn i mangebarnsfamilier er noe overrepresenterte blant de fattige, er det langt flere barn i ettbarns- og tobarnsfamilier som vokser opp i relativ fattigdom. Barn med foreldre født i utlandet og barn i familier med bare en forsørger, er også overrepresentert blant de fattige barna.Ved årsskiftet utga Statistisk sentralbyrå ny og oppdatert statistikk om giftemål og fødselstall i innvandrerbefolkningen. Den viser at med økt botid tilpasser innvandrerne seg fødselsmønsteret i Norge. Særlig innvandrerkvinner med bakgrunn fra Asia, har fått vesentlig lavere fruktbarhet de siste tiårene. I dag kommer de fleste som arbeidsinnvandrere fra østeuropeiske land, som de siste tiårene stort sett har hatt atskillig lavere fødselstall enn Norge. At vi i Norge i framtiden vil se en stor økning i tallet på mangebarnsfamilier, er lite sannsynlig. Vi kan illustrere dette med at det i 2003 fantes 22 000 firebarnsfamilier i Norge; i 2013 hadde dette tallet sunket til 13 000. Når det gjelder fruktbarhet, ligger Norge i dag godt under reproduksjonsnivået som er 2,1 barn per kvinne. I 2013 var samlet fruktbarhetstall 1,78 barn per kvinne. Etter en topp i 2009 med 1,98 barn per kvinne, har tallet sunket hvert år de siste 4 årene.Regjeringens politikk er både å forebygge fattigdom og å prioritere tiltak for å avdempe konsekvensene for barna. Det er bred politisk enighet om at det viktigste og mest effektive tiltaket mot barnefattigdom er å øke foreldrenes muligheter til lønnet arbeid. Regjeringen arbeider bl.a. for å styrke språkopplæringen og legge til rette for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kan delta i arbeidslivet. Men det er også viktig med konkrete tiltak for å sikre sosial inkludering av barna i fattige familier, ved at de kan delta i fritidsaktiviteter og ferietilbud uavhengig av foreldrenes inntekt. Det er satt av 105 mill. kroner til etablering av en ny landsomfattende tilskuddsordning mot barnefattigdom i budsjettet for 2014. Gjennom denne ordningen kan alle landets kommuner søke om tilskudd til blant annet utstyrslån og andre tiltak som skal bidra til at barn fra fattige familier kan delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Levekårsutsatte områder og tiltaksutvikling i samarbeid med frivillig sektor skal prioriteres. I samarbeid med andre departementer vil vi også se på om det finnes ekskluderende mekanismer knyttet til utformingen av barnehage-, skole- og skolefritidstilbudet som kan bedres, slik at barn fra familier med svak økonomi får bedre muligheter til deltakelse og et like godt utbytte av disse tilbudene som andre barn.Jeg vil også nevne en målrettet opprustning av familievernet. Jeg vil prioritere fortsatt å styrke familievernet slik at denne tjenesten kan øke både kapasiteten og kompetansen til å hjelpe de familiene som sliter mest. Arbeidet for mer stabile samliv er også forebyggende fattigdomspolitikk. Å bedre forholdene for barn i fattige familier faller inn under ett av Regjeringens åtte satsingsområder, det området vi med en samlebetegnelse har kalt et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Regjeringen skal levere politikk på dette området hvert år fram til neste stortingsvalg. Vi har bare så vidt begynt.