Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:685 (2013-2014)
Innlevert: 23.04.2014
Sendt: 23.04.2014
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 02.05.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Planlegger regjeringen å innføre sykepenger for fravær knyttet til sosiale forhold - dvs. å gi sykepenger for fravær som skyldes f eks samlivsbrudd, dødsfall og konflikter med kollegaer o.l. uten at de sosiale forholdene har resultert i en medisinsk diagnose som i dag utløser rett til sykepenger, hva vil det anslagsvis koste å gjennomføre en slik utvidelse, og hvilke positive og negative effekter ser statsråden for seg av en slik reform?

Begrunnelse

Drammens Tidende har pekt på en del negative effekter av at man i dag ikke får sykepenger for fravær som ikke skyldes sykdom. Stortingsrepresentantene Wold og Ørmen Johnsen har i den sammenheng varslet i Drammens Tidende 8.4.2014 at regjeringspartiene vil kunne utvide sykepengeordningen til også å gjelde slike sosiale forhold. Dette vil i så fall være en stor reform som vil kunne gi økt økonomisk trygghet for mange. Siden disse endringene vil kunne ha ulike samfunnsmessige konsekvenser, så er det viktig at regjeringen tidlig involverer Stortinget og organisasjonene i dette arbeidet. Særlig er det viktig at regjeringen inkluderer partene i IA-avtalen i disse endringene i sykefraværsreglene.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Regjeringen jobber sammen med partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet, og legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Samtidig vil det alltid være en del personer som er for syke til å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt.

Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet underskrev 4. mars en ny Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (JA-avtalen). Utgangspunktet for JA-samarbeidet er at deltagelse i arbeidslivet i seg selv ofte kan virke helsefremmende.

I Folketrygdloven står det at sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l. gir i seg selv ikke rett til sykepenger. Det kan likevel i mange tilfeller være slik at bakenforliggende årsaker til sykefravær og behov for sykmelding har sammenheng med relasjonelI forhold, blant annet sosiale problemer. Det er derfor viktig å jobbe godt med forebygging gjennom godt arbeidsmiljø. Og det er viktig at de som blir sykmeldt far god oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen.

Sosiale forhold vil i noen tilfeller føre til sykdom hvor sykmelding er riktig. Samtidig må vi erkjenne at sykdomsbegrepet i en del tilfeller blir strukket, og at mange sykmeldere kan føle seg «presset» til å sette en diagnose for at pasienten skal ta sykepenger ved fravær.

A utvide sykmeldingsadgangen vil kunne føre til nye avgrensningsproblemer og øke aksepten for å være borte fra arbeid i ulike konflikt- og sorgsituasjoner. I en del tilfeller vil det å være på jobb være et bedre alternativ enn å bli «sykmeldt». Det å åpne for å godta situasjoner som ikke er knyttet direkte til sykdom, vil også kunne gi argumenter for å vurdere sykdomsbegrepet i forhold til andre ytelser.

For en del av situasjonene, som er nevnt i spørsmålet, er det gjennom tariffavtaler avtalefestet muligheter for å være borte fra jobb, f.eks. velferdspermisjon ved dødsfall, sykdom i familien osv. Konflikter på arbeidsplassen som ikke har ført til sykdom mener jeg bør løses på arbeidsplassen.

Det finnes med andre ord en rekke argumenter som taler mot å utvide sykmeldingsadgangen på denne måten. Når en i tillegg vet at sykefraværet i Norge er høyt, er det viktig at slike endringer blir grundig utredet før de eventuelt foreslås. Uten en nærmere utredning er det heller ikke mulig å anslå hva det vil koste å utvide sykmeldingsadgangen knyttet til sosiale forhold. Dette ville blant annet kreve en nærmere avgrensing av hva som skal kunne være grunnlag for sykmelding, Uansett ville et slikt kostnadsanslag være svært usikkert, ettersom det ikke foreligger informasjon om hvor mange som ville komme inn under en slik utvidet adgang, og hvor mange av disse som allerede i dag blir sykmeldt på et annet grunnlag.

Regjeringen har for tiden ingen konkrete planer om å endre sykdomsbegrepet i folketrygdloven.