Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:695 (2013-2014)
Innlevert: 24.04.2014
Sendt: 24.04.2014
Besvart: 30.04.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): NRK belyste i sitt dokumentar program Brennpunkt 22.04.14 hvordan psykologer i barnevernssaker svært ofte jobber både for det kommunale barnevernet og som sakkyndige og fagkyndige dommere i barnevernssaker i rettsapparatet. Denne rolleblandingen er uheldig og gir rom for mistro og mistillit, men det mest alvorlige er selvsagt at dette kan svekke rettsikkerheten til mennesker som står overfor svært vanskelige situasjoner.
Hvordan har statsråden tenkt å gripe fatt i denne problemstillingen?

Begrunnelse

Tillit er helt avgjørende for at vi skal ha et velfungerende barnevern og et rettsapparat som sikrer berørte familier optimal rettsikkerhet. Måten dette i dag fungerer på bl.a. ved denne rolleblandingen bidrar til å svekke tilliten til barnevernet og tiltroen til rettsapparatets upartiskhet.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: NRK Brennpunkt tar opp viktige problemstillinger. Jeg er enig i at tillit er helt avgjørende for at vi skal ha et velfungerende barnevern og systemer som sikrer gode beslutninger om barnets beste og god rettsikkerhet. Den kritikken som reises mot sakkyndiges ulike roller og spørsmål om inhabilitet kan bidra til å svekke tilliten til sakkyndige i barnevernssaker samt de beslutninger som fattes av barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen.
Regelverket setter strenge krav til habilitet. Det er de samme habilitetsreglene som gjelder for fylkesnemndas medlemmer, herunder for det fagkyndige medlemmet i nemnda, som for dommere og lagrettsmedlemmer jf. barnevernloven § 7-6 og domstolsloven §§ 106-108. For sakkyndige som oppnevnes av henholdsvis barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolene gjelder henholdsvis forvaltningslovens habilitetsregler, fvl. §§ 6-10, og tvistelovens habilitetsregler tvl. § 25-3 tredje ledd.
Den sakkyndige har også selv en selvstendig plikt til å vurdere sin habilitet i saken og legge det frem for oppdragsgiver hvis den sakkyndige er usikker på om det foreligger forhold som kan medføre at det stilles spørsmål ved den sakkyndiges habilitet, jf. Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.
Fylkesnemndene har allerede satt i gang et arbeid med å vurdere sine rutiner for å sikre at det ikke foreligger omstendigheter som gjør at det fagkyndige medlemmet ikke bør delta i saken.
Sakkyndigerapporter skal være utarbeidet i samsvar med forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. Denne forskriften ble fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med virkning fra 1. januar 2009. Forskriften skal bidra til at helsepersonells attester, erklæringer og lignende utformes på en måte som gir høy kvalitet og legitimitet. I § 2 første ledd i forskrift om barnesakkyndig kommisjon er det fastsatt at forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer og lignende gjelder så langt den passer også for sakkyndige som ikke er helsepersonell. Sakkyndigerapporter i barnevernssaker skal dermed være utarbeidet i samsvar med denne forskriften.
Hvorvidt det i tillegg bør innføres et krav om selvdeklarasjon blir nå vurdert. Jeg har nå hatt møte med Sentralenheten for fylkesnemndene, Domstolsadministrasjonen og Norsk Psykologforening for å drøfte om det er hensiktsmessig å innføre en ordning med selvdeklarasjon og om det finnes andre måter å skape større åpenhet om sakkyndiges ulike roller på. Jeg vil også ta dette opp med Helse- og omsorgsdepartementet.
Barnevernssaker berører enkeltmenneskers liv på en dyptgripende måte, og jeg er opptatt av at tilliten til de som deltar i disse avgjørelsene er best mulig. Tillit til fylkesnemnda og til de fagpersoner som er med og legger premisser for avgjørelser der er grunnleggende for at vi kan ha et velfungerende barnevern.
Jeg har satt i gang en evaluering av fylkesnemndene som inkluderer en vurdering av ordningen med fagkyndige medlemmer, og med forslag til hvordan ordningen kan videreutvikles slik at den bidrar til legitimitet og tillitt, for derigjennom sikre gode beslutninger om barnets beste. Hvordan vi i størst mulig grad kan unngå konflikt mellom ulike roller, er en del av dette. Jeg vil i tillegg sette i gang en evaluering av Barnesakkyndig kommisjon. Gjennom en slik evaluering kan vi få systematisk kunnskap om blant annet kvaliteten på sakkyndige rapporter, og om etableringen av Barnesakkyndig kommisjon har bidratt til å styrke rettssikkerheten og tilliten til avgjørelsesorganet.
Spørsmålet om sakkyndiges ulike roller og fagetiske ansvar er blant annet omtalt i Veiledning for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven (BLD, 1998) og senere i Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen (BLD, 2009).