Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:704 (2013-2014)
Innlevert: 25.04.2014
Sendt: 25.04.2014
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 13.05.2014 av utenriksminister Børge Brende

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Vil statsråden ta initiativ til en felles og koordinert europeisk innsats for å avhjelpe den kritiske flyktningsituasjonen på grunn av krisen i Syria?

Begrunnelse

Den syriske borgerkrigen fortsetter på 4. året og millioner av flyktninger lever under svært vanskelige forhold i Syria og i leire i nabolandene. Røde Kors generalsekretær beskriver ifølge NRK situasjonen som den verste humanitære krisen siden 2. verdenskrig. Norge kan og må ta et større ansvar for den kritiske flyktningsituasjonen i Midtøsten. Blant annet ved å ta i mot flere flyktninger. Vi kan likevel ikke alene løse krisen, det er behov for en samordnet internasjonal innsats.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Konflikten i Syria har forårsaket en av de verste humanitære krisene i det 21. århundre. Over ni millioner syrere har akutt behov for mat, medisiner og helsetjenester. I store områder hindrer de krigførende partene bevisst den livsviktige humanitære hjelpen i å komme frem. Vi kan ikke være tause vitner til denne uretten.
Norge er den sjette største bidragsyteren når det gjelder å avhjelpe humanitær nød som følge av konflikten i Syria. Ved giverkonferansen i Kuwait i januar lovet regjeringen 460 millioner kroner i humanitær støtte. Vi bidrar til å legge press på partene for å få til en politisk løsning og gjør alt vi kan for å sikre at flere får tilgang til humanitær hjelp. Og vi bidrar til å fjerne kjemiske våpen fra syrisk jord, slik at de aldri igjen kan brukes mot sivile.
Krigen i Syria foregår i Europas umiddelbare nabolag. Mange syrere flykter mot Europa. Jeg drøfter disse spørsmålene i mine samtaler med europeiske kolleger, hvor jeg understreker at dette er utfordringer som EU og europeiske land må bidra til å finne svar på. Dessverre er det ingen løsning på Syria-konflikten i sikte, og vi må alle være beredt til å styrke vår innsats ytterligere.
Den overordnede internasjonale koordineringen av krisen i Syria håndteres av FN. Når det gjelder støtten til syriske flyktninger i nabolandene, spiller FNs høykommissær for flyktninger en sentral rolle i kraft av sitt folkerettslige mandat. Den humanitære innsatsen i Syria reguleres av Syria Humanitarian Assistance Response Plan (SHARP), og den regionale innsatsen reguleres av Regional Response Plan (RRP). Begge er utarbeidet av FN. Norge bidrar humanitært innenfor disse planene og arbeider for at alle giverland gir sin støtte i tråd med disse. Koordinert innsats i regi av FN er helt nødvendig.
Siden Syria-krisen tegner til å bli langvarig, har det vært et behov for å utvikle en mer langsiktig plan for hele regionen. I FNs helhetlige plan legges det vekt på at humanitær støtte og langsiktig utviklingsbistand rettet mot nabolandene og Syria sees i sammenheng.
Norge vil i 2014 ta ut 1 000 syriske flyktninger på kvoten for overføringsflyktninger. Målt som andel av befolkningen, er Norge det landet i Europa som tar ut flest.
Praktisk samarbeid foregår gjennom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og det foregår informasjonsutveksling gjennom EUs støttekontor på asylområdet (EASO). Sistnevnte skal bistå EU-landenes aktiviteter i forbindelse med gjenbosetting. Det er nylig undertegnet en avtale om norsk deltakelse i EASO. Norge bidrar til kontoret med finansiell støtte og personell. Mottak av overføringsflyktninger er et nasjonalt ansvar og et område hvor EU ikke har noen myndighet.
Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å bygge opp asylforvaltningen i Hellas, som er et ankomstland for mange syriske flyktninger.