Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:714 (2013-2014)
Innlevert: 29.04.2014
Sendt: 29.04.2014
Besvart: 07.05.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Oslo tingrett har strøket ass. generalsekretær i Blindeforbundet Arnt Holte som meddommer til tingretten fordi han er blind. Domstolloven krever at en meddommer må kunne snakke og forstå norsk og være skikket. At blinde og synshemmede ikke skal være egnet som meddommere, er ikke godtgjort. Diskriminerings og tilgjengelighetsloven krever at forskjellsbehandling både skal være saklig og nødvendig.
Mener statsråden at loven hjemler en slik forskjellsbehandling av blinde og svaksynte på generelt grunnlag?

Begrunnelse

Oslo tingrett har besluttet å stryke assisterende generalsekretær Arnt Holte som meddommer til tingretten fordi han er blind.
I domstolloven står det at en meddommer må kunne snakke og forstå norsk og være skikket. I lovens forarbeider er det å være syns- eller hørselshemmet diskutert, men det er ikke tatt med i lovteksten. Oslo tingrett har i sin slutning vurdert om det å utelukke Holte som meddommer vil være diskriminerende etter Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det anses ikke som diskriminerende om det er et saklig formål med forskjellsbehandlingen, noe altså, i følge slutningen, tingretten mener det ikke er.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Likestillings- og diskrimineringsombudet og –nemnda håndhever diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Departementet kan ikke uttale seg om et konkret tilfelle er i strid med lovens bestemmelser. Jeg kan derfor ikke vurdere om det er i strid med loven at Arnt Holte ikke får opptre som meddommer i tingretten.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Med diskriminering menes usaklig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå dette formålet og ikke uforholdsmessig inngripende er ikke diskriminering i lovens forstand.
Forskjellsbehandling på grunn av nedsatt syn eller blindhet kan derfor være tillatt dersom det i det konkrete tilfellet er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende å legge vekt på syn. Likestillings- og diskrimineringsombudet har hatt en rekke saker til behandling der ombudet har vurdert om forskjellsbehandling på grunn av nedsatt syn har vært i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Mer informasjon om disse sakene finnes på ombudets nettsider.
Regjeringen er opptatt av at alle mennesker er likeverdige, og at alle skal ha like muligheter. Ingen skal diskrimineres på grunn av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion eller seksuell legning.
Regjeringen ønsker å videreutvikle det lovbestemte vernet mot diskriminering. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet jobber med et forslag til en felles likestillings- og diskrimineringslov. Vi forventer at en felles lov vil skape større bevissthet og kunnskap om diskriminering, og sikre en bedre etterlevelse av lovens bestemmelser.