Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:716 (2013-2014)
Innlevert: 29.04.2014
Sendt: 29.04.2014
Besvart: 08.05.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Dagens Næringsliv skriver i et oppslag den 19.4 under overskriften "Toppsjefene tør ikke melde korrupsjon" at "Det er (i Norge) ikke etablert noe system for frivillig rapportering av korrupsjonshendelser, slik det er i flere andre land". Korrupsjonsbekjempelse er viktig. Det er svært sentralt at selskapene selv har en høy beredskap på dette og det å senke terskelen for å si ifra og varsle om mistanke, virker fornuftig.
Kjenner statsråden lovverket i andre land og er det aktuelt å se på tilsvarende system for Norge?

Begrunnelse

Korrupsjon er en helt sentral utfordring for ethvert samfunn og norske selskaper har et stort ansvar for å unngå å bidra til å bekjempe korrupsjon og til å unngå at korrupsjon utvikler seg i de land de opererer. Vi vet at det er nær sammenheng mellom f.eks. velstandsnivå, vekstkraft og bærekraftig utvikling og korrupsjon. Dersom DNs overskrift representerer noe i nærheten av sannheten og det er slik at norske toppsjefer vegrer seg for å melde korrupsjonsmistanker, fordi det ikke finnes måter å gjøre dette på uten at risikoen er for høy for selskapene de leder, vil det virke hemmende på kampen mot korrupsjon.
Det er derfor god grunn til å se på hva slags varslingsmulighet man har i andre land som senker selskapenes risiko og dermed terskel for selv å si ifra.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Lovverket i Norge legger ingen begrensninger på enkeltpersoners eller juridiske personers adgang til å henvende seg til politiet med anmeldelse for eller mistanker om straffbare forhold, herunder også om korrupsjon i en bedrift. Dette gjelder også om forholdet kan omfatte vedkommende selv eller eget firma. I slike tilfeller vil politiet i henhold til gjeldende regler og rutiner vurdere om henvendelsen, anonym eller ikke anonym, er av en slik karakter at etterforsking bør igangsettes, og eventuelt fullføre denne. Deretter vil spørsmålet om mulig påtale bli avgjort.
I den norske strafferettspleien knytter det seg i dag ingen amnestiordning til egenanmeldelser. Disse utløser ikke straffrihet. På den annen side kan den person eller det foretak som ilegges straff for et lovbrudd oppnå en mildere straffeutmåling på grunn av at man selv har bidratt til å avdekke lovbruddet. Dette er ett av flere kriterier som påtalemyndigheten og domstolene kan legge vekt på etter straffelovens § 48 b når det skal avgjøres om et foretak skal straffes eller ikke på grunn av lovbrudd, herunder også korrupsjon.
Jeg er kjent med at man i Storbritannia har et system hvor selskaper kan melde mistanker om korrupsjon til en statlig myndighet, Serious Fraud Office. I likhet med reglene i vår straffelovs § 48 b kan britiske myndigheter velge ikke å utmåle straff for korrupsjon etter en samlet vurdering av alle sider ved saken. Men det gis ingen garantier for straffrihet når anmeldelsen mottas. Slik sett har Norge en tilsvarende ordning som man finner i Storbritannia.
Jeg kjenner ikke til noen alternativ ordning enn dette i andre land vi kan sammenlikne oss med.
Regjeringen har ikke vurdert om det skal igangsettes en utredning av spørsmålet om å innføre amnestiordning for egenmeldinger om korrupsjon i næringslivet.