Skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:726 (2013-2014)
Innlevert: 30.04.2014
Sendt: 02.05.2014
Besvart: 09.05.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): På hvilke måter vil statsråden sørge for at enslige uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføretrygd som følge av fosterhjemsoppdraget?

Begrunnelse

I et skriftlig spørsmål til barne- familie- og likestillingsminister Solveig Horne vedrørende enslige fosterforeldre økonomiske rammevilkår (Dok. nr. 15:334 (2013-2014)), svarer ministeren at hun er opptatt av at ingen skal tape økonomisk på å være fosterforeldre. Ministeren svarer likevel ikke på mitt spørsmål som reises, fordi regelverket sorterer under andre departementer, dvs. Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. I begrunnelsen for spørsmålet redegjør jeg for et eksempel der en fostermor taper penger på å være fostermor som følge av at hun er blitt ufør, både grunnet skatteregler og Navs praksis. Ministeren viser også til at det allerede var igangsatt et arbeid for å kartlegge fosterforeldres økonomiske rammebetingelser i barne-, ungdoms og familiedirektoratet og at spørsmålene jeg reiser i spørsmålet til barne-, familie- og likestillingsministeren også ville bli utredet.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Uførepensjon fra folketrygden skal fastsettes med en uføregrad som gir uttrykk for i hvor stor grad inntektsevnen er nedsatt. Uføregraden fastsettes ved å sammenligne vedkommendes inntektsmuligheter i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, med inntektsmulighetene før uføretidspunktet. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt. Den som fortsatt har pensjonsgivende inntekt når vedkommende får innvilget ytelsen, anses for å ha en restinntektsevne, og uførepensjonen skal da graderes.

En del av fosterhjemsgodtgjørelsen er arbeidsgodtgjørelse som skattemyndighetene anser som pensjonsgivende inntekt, mens resten av godtgjørelsen skal gå til utgiftsdekning. Den delen av godtgjørelsen som er pensjonsgivende – og som blant annet gir opptjening til uførepensjon og alderspensjon – skal det tas hensyn til ved fastsetting av uføregraden. En fosterforelder i full jobb som blir ufør og fortsatt er fosterforelder, vil dermed få en uførepensjon som er gradert.

Samtidig vil pensjonsgivende inntekt fra fosterhjemsgodtgjørelsen før uføretidspunktet være med i grunnlaget for beregningen av uføretrygden, og dermed kunne gi rett til en høyere uførepensjon enn om vedkommende ikke hadde vært fosterforelder.

Arbeids- og velferdsetaten må uten videre kunne legge til grunn inntekt som skattemyndighetene anser som pensjonsgivende inntekt ved utmålingen av en uførepensjon, det vil si ved beregning av grunnlaget, fastsetting av uføregraden og fra 2015 ved reduksjon mot pensjonsgivende inntekt over inntektsgrensen. Jeg vurderer at en enslig fosterforelders økonomiske situasjon ikke kan løses ved å vurdere fosterhjemsgodtgjørelsen på en spesiell måte i forhold til annen inntekt som også er ansett som pensjonsgivende inntekt. Tilsvarende er omsorgslønn også ansett som pensjonsgivende inntekt som har betydning for utmålingen av uførepensjonen.

Jeg viser til at Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har bedt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om en redegjørelse av forhold knyttet til både skatte- og trygderettslige regler som påvirker fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår. BLD forventer at Bufdir vil ferdigstille sin utredning tidlig i høst. BLD vil deretter vurdere hva som kan være en hensiktsmessig oppfølging.