Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:734 (2013-2014)
Innlevert: 05.05.2014
Sendt: 05.05.2014
Besvart: 12.05.2014 av næringsminister Monica Mæland

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Som kjent er det mange u-land som sliter med å tiltrekke seg investeringer på grunn av høy politisk og økonomisk risiko. Bilaterale investeringsavtaler utgjør et sikkerhetsnett for internasjonale selskaper, også norske, til å investere i slike markeder.
Vil statsråden legge til rette for at Norge kan inngå flere BIT-avtaler, og hva konkret vil statsråden gjøre?

Begrunnelse

Flere ulike forskningsrapporter viser til en positiv sammenheng mellom BITs og utenlandske direkteinvesteringer i u-land, til at BITs kan fungere som erstatning for svake institusjoner i u-landene, og at slike avtaler kan øke sannsynligheten for inngåelse av en fremtidig frihandelsavtale som bidrar til økonomisk vekst.

Mens Norge bare har 16 slike investeringsbeskyttelsesavtaler, så har våre naboland opp til det tidobbelte. Det norske regelverket for BITs er utdatert og gir norsk næringsliv dårligere beskyttelse enn hva som er tilfellet i mange av våre naboland. EU er i ferd med å fremforhandle BITs med India og Kina, mens norske frihandelsforhandlinger med Kina ligger på is.

Norske selskaper i utlandet har ord på seg for å ha høy standarder knyttet til helse, miljø- og sikkerhet. Strengere vilkår for BITs, sågar krav om at disse sies opp vil dermed kunne medføre at investeringer i u-landene tas over av land og selskaper med langt lavere standarder. De fattige i u-landene blir taperne.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Arbeidet med å fremme norske investeringer i utlandet og sikre gode rammebetingelser for norske selskaper i internasjonale markeder er høyt prioritert.

Bilaterale investeringsavtaler (BITs) har til formål å sikre forutsigbare rammebetingelser for utenlandske investorer, redusere risikoen for urimelige inngrep fra vertslandets side og gi investor rett til erstatning ved brudd på avtalen. Slike avtaler omfatter som regel bestemmelser om rimelig, rettferdig og ikke-diskriminerende behandling, kapitalbevegelser, rett til erstatning ved ekspropriasjon og adgang for investor til å få løst tvister med vertslandet i et internasjonalt voldgiftstribunal. De fleste nyere investeringsavtaler inneholder også bestemmelser som sikrer investor markedsadgang.

Norge har ikke inngått BITs siden midten av 90-tallet. Det fremgår av Sundvolden-plattformen at regjeringen vil øke bruken av BITs der dette er hensiktsmessig, og vi jobber med å følge opp dette.

Departementet er i gang med å utarbeide utkast til modellbestemmelser for nye investeringsavtaler. Bestemmelsene må ses i lys av den internasjonale utvikling på området og bl.a. ivareta balansen mellom investors rett til vern mot urimelige myndighetsinngrep og vertslandets legitime rett til å regulere på eget territorium. Vi vil konsultere med næringslivets organisasjoner og andre interesserte parter.