Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:745 (2013-2014)
Innlevert: 07.05.2014
Sendt: 07.05.2014
Besvart: 15.05.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsråden endre yrkestransportregelverket slik at løyvemyndigheten gis en tydelig hjemmel til å stille miljøkrav til drosjenæringen?

Begrunnelse

I Samferdselsdepartementets brev av 31.01.2014 vedrørende høringssvar til Oslo kommunes forslag til miljøkrav for drosjenæringen viser departementet til at hjemmelsgrunnlaget for miljøkravene er tvilsomt, samtidig som det understrekes at Oslo kommunes vilje til å gjennomføre miljøvennlige tiltak for å redusere miljøbelastningen fra biltrafikken er positiv.

Oslo kommune har store problemer med lokal luftkvalitet, og er avhengig av å redusere de lokale utslippene, og da særlig fra biltrafikken. Det er også viktig at kommunen bidrar til å begrense CO2-utslippene. Oslo kommune har vedtatt å redusere klimagassutslippene med 50 % i forhold til 1991-nivå innen 2030, og skal ha nullutslipp av klimagasser innen 2050.

Det er uheldig at man i 2014 er i en situasjon hvor hjemmelsgrunnlaget for å stille miljøkrav til kommunenes egen drosjenæring betviles. Kommunen forvalter yrkestransportregelverket og er samtidig ansvarlig for både miljøet og kollektivtransporten i byen. Det synes derfor naturlig at kommunen også kan stille krav til hvilke biler byens drosjenæring anvender.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det følger av yrkestransportloven at fylkeskommunene/Oslo kommune er løyve- myndighet for drosjer. Regelverket om drosjer, som er utformet med hjemmel i yrkes- transportloven og som løyvemyndigheten har det administrative ansvaret for, er nær knyttet opp til den særskilte reguleringsformen av drosjer med behovsprøving av løyver. Regelverket er ment å være et nødvendig virkemiddel for å kunne ivareta brukernes interesser i et marked uten fri etableringsadgang. Løyvemyndighetens hovedoppgave er således å sikre at brukerne av drosjetjenester har et tilfredsstillende antall løyver tilgjengelig, og at etableringsmonopolet ikke brukes til å skaffe næringen fordeler på bekostning av brukerne. Som for andre typer løyver uten adgangs-begrensning har løyvemyndigheten også et ansvar for å påse at drosjeløyvehaverne fyller de generelle krav for å drive yrket sitt, og et ansvar for å trekke løyver tilbake om kravene for adgang til yrket ikke lenger er til stede.

Selv om drosjenæringen er underlagt en detaljert offentlig regulering, driver hver enkelt løyvehaver fri næringsvirksomhet på linje med annen næringsvirksomhet. Når det gjelder hvilke driftsmidler den enkelte drosjeløyvehaver ønsker å bruke i nærings- virksomheten sin, forutsettes det, som for annen vegtransport, at kjøretøyet fyller de krav som følger av lov og regelverk. Utover det anser jeg ikke at løyvemyndigheten, ut fra den funksjon den er ment å ha som løyvemyndighet, har adgang til å gripe inn og overstyre løyvehaverne mht. hvilke kjøretøy de skal bruke i virksomheten sin. Dette gjelder tilsvarende for løyvehaverne som driver med buss og lastebil.

Offentlige myndigheter kan som innkjøper av transporttjenester stille miljøkrav til kjøretøyene utover det som følger av de generelle miljøkrav. Dette gjelder for drosje- transport på samme måte som for annen transport. Oslo kommune har til eksempel gjennom Ruter AS stilt utvidede miljøkrav til bussmateriell i offentlig betalt kollektiv- transport.

Regjeringen har i den politiske plattformen blant annet uttalt at regjeringen vil

”...gjennomgå og redusere etablerings- og konkurransehindrende ordninger for tjeneste- ytende næringer, som åpningstidsbestemmelser, konsesjons-, løyve- og bevillings- bestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter.”

I dette ligger at vi vil se nærmere på drosjemarkedet.

Jeg har forståelse for og synes det er bra at Oslo kommune er opptatt av å redusere miljøbelastninger knyttet til biltrafikken. Jeg er likevel i tvil om det er naturlig gjennom næringsreguleringen å stille særskilte miljøkrav til drosjer utover det som gjelder generelt.