Begrunnelse

I 2007 ble Nasjonalt Senter for Kunst og Kultur i Opplæringen etablert i Bodø etter nasjonal konkurranse. Beslutningen var kontroversiell, slik alle lokaliseringsstrider er, men den har vist seg å fungere godt. Senteret har opparbeidet seg en viktig kompetanse i skjæringspunket utdanning, kunst og kultur, og som har utviklet en modell for kunstfag i skolen - Nordlandsmodellen - som er forbilledlig for resten av landets fylker. Denne modellen består av aktiv samhandling mellom barnehagebarn, elever, lærere og kunstnere/kulturinstitusjoner, og har gode resultater. I et slikt perspektiv er det svært merkelig at ekspertgruppen nedsatt av kunnskapsdepartementet som skulle se på kunst og kultur i utdanning i bredt perspektiv velger å benytte anledningen for omkamp om lokalisering. Den naturlige utviklingen av satsingen ville jo være å bygge videre på de positive erfaringene med senteret, og eventuelt styrke den kommune-orienterte modellen ved å legge sekretariatet for Den kulturelle skolesekken også til Bodø. Istedenfor legges det opp til en sentralstyrt modell hvor lokalisering virker å være en drivkraft.