Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:759 (2013-2014)
Innlevert: 08.05.2014
Sendt: 09.05.2014
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 16.05.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden sørge for at retten til å få utstedt pass også omfatter barn som vokser opp i Norge med lovlig opphold men med usikker identitet?

Begrunnelse

Barn som kommer til Norge uten gyldige legitimasjonspapirer og hvor identiteten er usikker, vil kunne nektes norsk statsborgerskap og dermed også norsk pass, selv etter lang botid i Norge.

Ettersom de ikke har pass vil de ikke ha mulighet til å reise fra landet, og kan da heller ikke dra til hjemlandet for å søke om pass der.

Utlendingspass kan innvilges dersom forholdet til hjemlandets myndigheter tilsier det. Det er imidlertid opp til utlendingsmyndighetene å avgjøre om pass kan innvilges på dette grunnlag, og dersom det avvises er man avskåret fra å få pass.

Retten til å forlate et land - også sitt eget - er en grunnleggende menneskerett. Av dette følger en rett til å få utstedt pass. En rett som også må omfatte innbyggere med lovlig opphold men med usikker identitet.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Brevet var sendt justis- og beredskapsministeren, men besvares av meg siden spørsmålet angår norsk statsborgerskap, som er mitt ansvarsområde.

Norsk statsborgerskap gir rett til norsk pass, men for å bli norsk borger må myndighetene være trygge på hvem søkeren er. Dette er bakgrunnen for at et av vilkårene for å bli norsk statsborger er at man må ha klarlagt identitet for å bli norsk statsborger, jf. statsborgerloven § 7 bokstav a.

Det fremgår av statsborgerforskriften § 1-1 at for å oppfylle kravet om klarlagt identitet må søkeren legge frem originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen dokumentasjon på sin identitet med tilstrekkelig notoritet. Kravet til klarlagt identitet anses oppfylt dersom det er åpenbart at dokumentene som er lagt frem viser søkerens rette identitet.

For barn som er født i Norge eller som har kommet til Norge i ung alder er det gjort unntak fra bevisreglene i statsborgerforskriften § 1-1. Reglene trådte i kraft 1. juli 2012 og fremgår av statsborgerforskriften § 1-3. Av denne bestemmelsen fremgår det at dersom søkeren er født i riket og har fått sin identitet registrert i folkeregisteret, skal identiteten anses for klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige. Videre fremgår det at dersom søkeren var under 18 år ved innreise til riket, og har minst én forelder som fyller vilkårene for klarlagt identitet, kan identiteten anses klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige.

Identiteten kan også etter en konkret vurdering anses for klarlagt selv om det ikke er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte opplysningene er riktige dersom søkeren var under 14 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse i Norge og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste fem år, eller søkeren var fra og med 14 år til og med 16 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste ti år. Disse to bestemmelsene gjelder under forutsetning av at søkeren ikke har mulighet til å fremskaffe identitetsdokumenter med tilstrekkelig notoritet, eller at søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten identitetsdokumenter med tilstrekkelig notoritet og av hensyn til egen sikkerhet ikke kan kontakte tidligere hjemlandets myndigheter. I tillegg gjelder en forutsetning om at søkeren har gjort det som kreves for å klarlegge sin identitet.

Jeg mener det er viktig å holde fast ved at vi skal kjenne identiteten til de som blir norske borgere. Dette vil føre til at noen vil få avslag på søknad om statsborgerskap, fordi de ikke oppfyller kravet til klarlagt identitet i statsborgerloven. Når det gjelder barns situasjon viser jeg til de unntak fra de alminnelige bevisreglene som er redegjort for ovenfor.