Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:763 (2013-2014)
Innlevert: 08.05.2014
Sendt: 09.05.2014
Besvart: 21.05.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Viser til svar fra statsråden på spørsmål 651, hvor det blir informert om at gjennomgangen av kompetansesentra for krisepsykologi utenfor helseforetakene. Det opplyses at ulike departement nå er i en prosess med å ta stilling til hvordan gjennomgangen av kompetansesentrene skal følges opp.
Når tid vil det bli tatt stilling til hvordan oppfølgingen skal gjennomføres og når kan en påregne at det vil bli tatt en beslutning om organiseringen av kompetansesentrene?

Begrunnelse

Senter for Krisepsykologi har en unik kompetanse i å planlegge, organisere og gjennomføre psykososial hjelp til både den rammede og den allmenne befolkningen etter kriser eller katastrofer. Denne kompetansen kan inngå som en integrert del av den nasjonale krise og katastrofeberedskapen, i tillegg til å bidra med kompetansebygging i det totale hjelpeapparatet. Senteret drives i hovedsak av tidsavgrensede midler, noe som skaper uforutsigbarhet både for ansatte og rekrutteringen av nye, som igjen gjør at vi på sikt kan miste kompetansen, noe som er ødeleggende for et godt fagmiljø totalt sett.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I mitt svar på spørsmål 651 opplyste jeg at Senter for krisepsykologi vil bli vurdert i sammenheng med vurderingen av forslagene i en rapport fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Denne rapporten inneholder en gjennomgang av i alt 34 nasjonale og regionale kompetansesentre utenfor de regionale helseforetakene. Det inngår også i departementenes gjennomgang å vurdere om det er behov for kompetansesentre på flere fagområder enn de eksisterende.
Det er store variasjoner i organisering og finansiering av de 34 kompetansesentre. Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet ser det derfor som nødvendig å foreta en grundig vurdering av aktuelle alternativer for organisering. Dette gjelder både de nasjonale og de regionale sentre. Jeg kan derfor ikke angi nærmere tidspunkt for når det blir tatt en beslutning i denne sammenheng. Fremtidig organisering vil jeg komme tilbake til på egnet måte overfor Stortinget.