Svar
Tine Sundtoft: Gjennom klimaforliket er det vedtatt ambisiøse klimamål, blant annet målet om innenlandske utslippsreduksjoner i 2020, og det er gitt en rekke virkemidler for å nå målene. Da jeg ble klima- og miljøminister, bestilte jeg en rapport for å gjøre opp status i arbeidet med å kutte klimagassutslipp. På mange måter var dette et regnskap etter åtte år med rødgrønn styring av klimapolitikken. Rapporten viste at vi har et gap på 8 mill. tonn CO2-ekvivalenter for å nå målene som klimaforliket setter for 2020. Siden perspektivmeldingen fra 2013 som var sist gang det ble lagt fram utslippsframskrivninger, har utslippsanslagene for 2020 økt og dermed gapet blitt større, blant annet på grunn av skrinleggingen av fullskala karbonfangst- og lagring på Mongstad.
Regjeringen skal føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket. Vi er allerede i gang med dette. Bevilgningene til jernbane har økt kraftig. Sykkelsatsingen er økt med 76 millioner til 516 millioner Vi har startet på en reform av jernbanesektoren for å gjøre tilbudet mer attraktivt. Regjeringen skal styrke satsingen på klimarelatert forskning. Vi har for eksempel bevilget 100 mill. til et felleseuropeisk prosjekt for forskning på karbonfangst ved NTNU. Nye konsesjoner til både vannkraft og vindkraft er delt ut. Økt fornybarproduksjon bidrar til overgangen til et lavutslippssamfunn. I forbindelse ned den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond – utland varslet Regjeringen at fondets miljømandat ville økes til opp mot 50 mrd. kroner. Midlene i dette mandatet går til grønne investeringer, blant annet i fornybar energi. Vi har også nedsatt en ekspertgruppe skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid. I revidert nasjonalbudsjett foreslår vi å øke den årlige avkastningen fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging og vi legger fram forslag om å fase ut fossil fyringsolje i 2016 i stedet for 2018. Med andre ord gjennomfører Regjeringen tiltak som både bidrar til den langsiktige omstillingen til lavutslippssamfunnet og som bidrar til utslippsreduksjoner før 2020.
I det norske utslippsregnskapet holdes det til enhver tid oversikt over våre klimagassutslipp og hvilke kilder som er ansvarlige for utslippene. Det er Statistisk sentralbyrå som gjør beregningene, blant annet i samarbeid med Miljødirektoratet. Statistisk sentralbyrå la 14. mai fram nytt utslippsregnskap som viste at klimagassutslippene holdt seg stabile fra 2012 til 2013. Utslippsregnskapet inneholder historiske utslipp og har dermed i prinsippet med effekten av alle gjennomførte tiltak. Når oljefyring er faset ut, vil dette for eksempel komme ut som null i utslippsregnskapet. Det publiseres også framskrivninger for klimagassutslipp annethvert år. Nye utslippsframskrivninger som skal ta hensyn til vedtatte virkemidler presenteres i Nasjonalbudsjettet 2015. Til Norges sjette nasjonale kommunikasjon til FNs Klimakonvensjon ble det anslått at uten vedtatte tiltak og virkemidler ville utslippene i 2020 bli 17,1-20,1 millioner tonn høyere enn de nå ser ut til å bli. Til sammenligning var de norske utslippene i 2013 på 52,8 millioner tonn, så klimapolitikk har en effekt.
Regjeringen ønsker å øke den årlige avkastningen fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging betydelig og foreslår derfor i revidert nasjonalbudsjett å øke det årlige kapitalinnskudd med 4,25 mrd. kroner i 2014, 2015 og 2016, slik at innskuddet blir på totalt 9,25 mrd. kroner i 2014, 2015 og 2016. Med dette vil fondet økes til 62,75 mrd. kroner i 2016, mot de 50 mrd. kroner som er ambisjonen i klimaforliket. Med dagens rentenivå vil denne opptrappingsplanen gi en avkastning fra fondet på anslagsvis 2 mrd. kroner i 2017. Hvor store utslippsreduksjoner dette vil gi avhenger av hvordan fondet disponeres, men det er utvilsomt at økt avkastning som brukes til nye klima- og energiprosjekter etter hvert vil kunne bidra til betydelige utslippsreduksjoner. Teknologitiltak kan gi betydelige utslippsreduksjoner. Et eksempel på en teknologisk nyvinning som har redusert de norske klimagassutslippene med mer enn 2 prosent de siste årene, er en katalysator som Yara har utviklet for å rense avgasser ved kunstgjødselproduksjon. 75 fabrikker i verden bruker nå denne teknologien for å redusere sine lystgassutslipp. Teknologiutvikling er altså viktig for å redusere utslipp.
Gjennom klimaforliket er det enighet om at fossil fyringsolje som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen 2018. Regjeringen vil forsterke klimaforliket og har som ambisjon å fase ut oljekjeler for grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016. Når staten etterspør fornybar energi, kan dette bidra til å øke tilbudet og redusere prisene slik at det blir enklere for andre å legge om til fornybar energi. Regjeringens plan om å fase ut oljefyring som grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016 og i andre statlige bygg innen 2018, vil derfor bidra til å redusere klimagassutslippene og forenkle gjennomføringen av et forbud mot fyring med fossil olje fra 2020.
Det kreves omfattende og tidkrevende analyser for å anslå effekten av et konkret klimatiltak.
Klimakuranalysen som daværende Klima- og forurensningsdirektoratet utarbeidet sammen med Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet og Statistisk sentralbyrå gjorde beregninger av utslippseffekt og kostnader knyttet til alle vesentlige tiltak, så vi har relativ god oversikt over hvilke tiltak som virker. Tiltakene fra Revidert Nasjonalbudsjett referert ovenfor er klimatiltak som vil gi en positiv effekt på klimagassutslippene.