Begrunnelse

28. mai 2013 vedtok bystyret i Oslo å gjennomføre en omfattende områdesatsning på Tøyen (populært kalt Tøyenløftet). Vedtaket innebærer blant annet at kommunen skal redusere omfanget av kommunale boliger, rus- og psykiatritilbud og trafikkbelastningen i området, med sikte på å øke bokvaliteten og sørge for et mer variert og barnevennlig bomiljø. I tillegg ble det vedtatt at kommunen skulle invitere staten til et samarbeid etter modell fra Oslo Sør- og Groruddalssatsningen, hvor staten og kommunen bevilger 25 millioner kr. hver i året som forvaltes av bydelsutvalget i Gamle Oslo. Staten responderte positivt på invitasjonen, og bevilgningen ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014. Tøyenløftet må dermed forstås som en felles forpliktelse for stat og kommune.
Tøyen er et område hvor det over flere tiår er blitt plassert en uforholdsmessig stor andel av Oslos lavterskeltilbud og kommunale boliger. Tøyenavtalen som er inngått i Oslo bystyre er et initiativ til å snu denne negative trenden, og sørge for en bedre spredning av disse tilbudene. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at både kommunens politiske ledelse og beboerne på Tøyen reagerer negativt på Politidirektoratets plan om å flytte Politiets utlendingsenhet (PU) til området, som ble omtalt i Aftenposten 12. mai. Det har også fremkommet at kommunen ikke er gitt anledning til å uttale seg i forkant av beslutningen i Politidirektoratet.
En flytting av PU til Tøyen oppfattes av mange som et skritt i gal retning for området. Det bør i en by av Oslos størrelse være mulig å finne en bedre plassering for PU, fortrinnsvis i et område som ikke allerede har en stor andel institusjoner og andre tilbud som kan ha negativ innvirkning på bomiljøet. Det er også spørsmålsstillerens oppfatning at beslutninger av denne karakter bør forelegges kommunen for uttalelse. Det er grunn til å anta at kommunen hadde stilt seg negativ til beslutningen, dersom den hadde fått saken forelagt seg i forkant.