Skriftlig spørsmål fra Eva Kristin Hansen (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:786 (2013-2014)
Innlevert: 13.05.2014
Sendt: 14.05.2014
Besvart: 22.05.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Eva Kristin Hansen (A)

Spørsmål

Eva Kristin Hansen (A): Mener klima- og miljøministeren at det er positivt at flere land overoppfyller sine internasjonale klimaforpliktelser?

Begrunnelse

Helgen 9.-11. mai hadde Høyre landsmøte. Etter statsminister Erna Solbergs landsmøtetale, landsmøtets vedtak og klima- og miljøministerens opptreden i NRKs Politisk kvarter mandag 12. mai, har det oppstått betydelig usikkerhet rundt hva partiet Høyre mener om sentrale klimapolitiske forhold.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Klimautfordringen krever globale løsninger og at alle land bidrar. Norges viktigste oppgave er derfor å arbeide for en ny klimaavtale der alle land påtar seg mest mulig ambisiøse forpliktelser. Dersom land i tillegg overoppfyller forpliktelsene de påtar seg er dette isolert sett positivt. Norge gjorde eksempelvis dette da det i klimaforliket fra 2008 ble enighet om at Norge skulle overoppfylle sin forpliktelse under Kyotoprotokollen med 10 prosent. Ved slik overoppfyllelse, som ved all annen oppfyllelse av klimaforpliktelser, er det imidlertid helt sentralt at dette skjer gjennom reelle og verifiserbare utslippsreduksjoner. Det er også viktig at fokus på en overoppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser ikke kommer til erstatning for innsats for å sikre den langsiktige omstillingen her hjemme. Det er positivt om flere land lykkes i å nå sine nasjonale og internasjonale utslippsmål. Jeg merker meg at Arbeiderpartiets forslag fra 25. mars om overoppfylling av Kyotoprotokollen utelukkende innebar kjøp av kvoter i utlandet.

Regjeringen vektlegger behovet for en styrket global innsats i de internasjonale klimaforhandlingene, og gjennom internasjonale initiativ utenfor FNs klimakonvensjon.

Det er bare et fåtall land som har tatt på seg tallfestede utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode. Norges forpliktelse under Kyotoprotokollen for 2013-2020 er i tråd med målsettingen om 30 pst. reduksjon i 2020 sammenlignet med 1990-utslippene. Samtidig som andre forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen ble vedtatt ble det avtalt at landene med tallfestede utslippsforpliktelser skulle vurdere opptrapping av forpliktelsene under Kyotoprotokollen senest i 2014. Vi kjenner ikke til at andre land vil gå ut nå med ambisjoner om å øke sine folkerettslige forpliktelser under Kyotoprotokollen for perioden 2013-2020.

Samtidig står det norske målet om å øke til 40 pst. under gitte betingelser fast. Betingelsene er knyttet til hvorvidt det kan bidra til enighet om en ambisiøs global klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser i tråd med togradersmålet. Betingelsene for å øke den norske utslippsforpliktelsen til 40 pst. er ikke tilstede i dag. Norge vil benytte ministermøtene i juni til å rette oppmerksomheten mot en styrket global innsats og oppfordre andre land til også å gjøre mer. Regjeringen vil vurdere om betingelsene for å øke den norske utslippsforpliktelsen kan bli oppfylt ved at det nå framforhandles en ny klimaavtale, som skal vedtas i Paris i 2015.