Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:796 (2013-2014)
Innlevert: 15.05.2014
Sendt: 15.05.2014
Besvart: 22.05.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Mener statsråden det vil styrke, eller svekke, systemet med FN-kvoter om flere land reduserer sin aktivitet i CDM-markedet?

Begrunnelse

Helgen 9-11. mai hadde Høyre landsmøte. Etter Statsminister Erna Solbergs landsmøtetale, landsmøtets vedtak og klima- og miljøministerens opptreden i NRKs Politisk kvarter mandag 12. mai har det oppstått betydelig usikkerhet rundt hva partiet Høyre mener om sentrale klimapolitiske forhold. For å bidra til oppklaring rundt regjeringens klimapolitikk tillater jeg meg derfor å stille Klima- og miljøminister Tine Sundtoft følgende spørsmål.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Markedet for kvoter fra Den grønne utviklingsmekanismen, CDM, har for praktiske formål brutt sammen. Manglende vilje internasjonalt til å gjennomføre en ambisiøs klimapolitikk har ført til et betydelig overskudd av FN-godkjente kvoter, noe som i sin tur har ført til at prisene nå ikke lenger dekker alminnelige transaksjonskostnader. Dette er en svært beklagelig utvikling. Regjeringen er en pådriver for å sette en internasjonal pris på karbon, og arbeider for velfungerende kvotemarkeder preget av transparens og likviditet. Et mål vil være å sikre internasjonal kvotehandel i et robust system med et ambisiøst utslippstak. Å bruke markedet i miljøets tjeneste baner vei for effektive utslippskutt. Kjøp av klimakvoter i utviklingsland, for eksempel gjennom Den grønne utviklingsmekanismen, bidrar til globale utslippsreduksjoner, til overføring av teknologi og kunnskap til utviklingsland og til utvikling av kvotemarkeder.

Med sin aktivitet i CDM-markedet bidrar staten til å opprettholde deler av den infrastrukturen som blant annet er utviklet for å sikre en god kontroll med effekten av hvert enkelt klimatiltak. Jeg håper at også andre stater og private aktører vil bidra i denne kritiske fasen slik at vi har et godt utgangspunkt for kvotesystemer i fremtiden. Når de store utslippslandene påtar seg forpliktelser i samsvar med togradersmålet, vil vi kunne se betydelige endringer i internasjonale kvotemarkeder. Større aktivitet fra store aktører vil derfor kunne styrke systemet med FN-kvoter.

Jeg viser for øvrig til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 781 fra representanten Anna Ljunggren.