Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:797 (2013-2014)
Innlevert: 15.05.2014
Sendt: 15.05.2014
Besvart: 22.05.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Deler klima- og miljøministeren statsministerens oppfatning av at FN-kvoter er klimapolitikk på billigsalg, og hvordan ser statsråden for seg at en uten slik handel med utslippskvoter kan få til kapitialoverføring fra rike til fattige land for klimatiltak?

Begrunnelse

Helgen 9-11. mai hadde Høyre landsmøte. Etter statsminister Erna Solbergs landsmøtetale, landsmøtets vedtak og klima- og miljøministerens opptreden i NRKs Politisk kvarter mandag 12. mai har det oppstått betydelig usikkerhet rundt hva partiet Høyre mener om sentrale klimapolitiske forhold. For å bidra til oppklaring rundt regjeringens klimapolitikk tillater jeg meg derfor å stille Klima- og miljøminister Tine Sundtoft følgende spørsmål.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 796 fra representanten Terje Lien Aasland der jeg peker på at markedet for klimakvoter for praktiske formål har brutt sammen. Manglende vilje internasjonalt til å gjennomføre en ambisiøs klimapolitikk har ført til et betydelig overskudd av FN-godkjente kvoter, noe som i sin tur har ført til at prisene nå ikke lenger dekker alminnelige transaksjonskostnader. I et historisk perspektiv er disse kvotene nå billige. Jeg peker i dette svaret også på at Den grønne utviklingsmekanismen har levert betydelige bidrag til reduksjon i utslipp av klimagasser i utviklingslandene, samtidig som den har bidratt til en bærekraftig utvikling som har ført til bedring av folks levevilkår. Kjøp av kvoter til rådende markedspriser vil ikke gi et virkningsfullt bidrag til utviklingslandene. Det vil heller ikke gi noen reduksjon i utslippene av klimagasser, siden det ikke fører til iverksetting av nye prosjekter.
Som understreket av statsministeren i hennes tale til landsmøtet i Høyre er Høyre for klimakvoter hvis de faktisk gir kutt i utslipp. Dette er en viktig presisering, siden det i dag er fullt mulig å kjøpe kvoter som ikke har positive klimavirkninger. Stortinget har sluttet seg til et kjøpsopplegg der vi er trygge på at pengene våre går til prosjekter som fører til utslippsreduksjoner. I praksis betyr det også at vi må kjøpe kvoter til priser som ligger betydelig over dagens markedspriser for CDM-kvoter. Staten og det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFCO inngikk i 2013 avtale om at NEFCO skal kjøpe klimakvoter for staten i den andre Kyotoperioden (2013-2020). Avtalen gjelder kjøp av inntil 30 millioner kvoter fra FN-godkjente prosjekter som på grunn av lave priser står i fare for å avvikle driften.
Staten bidrar således gjennom sine kvotekjøp til teknologi- og kapitaloverføringer til fattige land. Slik teknologi- og kapitaloverføring fra rike til fattige land er også fullt mulig å gjennomføre uten å bruke CDM-markedet. Som det ble redegjort for i RNB 2014 støtter Norge opp under en rekke slike initiativer og tiltak. Eksempler er arbeidet med redusert avskoging, utbygging av ren energi i utviklingsland og reduserte utslipp av såkalte kortlevde klimadrivere. Slike initiativer kan bidra til å sikre raske utslippsreduksjoner, bygge erfaringer og bidra til å skape økt tillit mellom land gjennom samarbeid. I 2013 bidro Norge med om lag 4,8 mrd. kroner til utslippsreduserende tiltak og tilpasning til klimaendringer i utviklingsland. Det er viktig at offentlige midler kan brukes til å stimulere private investeringer som resulterer i utslippskutt og klimatilpasning.