Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:804 (2013-2014)
Innlevert: 15.05.2014
Sendt: 16.05.2014
Besvart: 27.05.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Emily Stange fra Minnesota har en mastergrad i jordmorfaget fra Universitetet i Utah, har 12 års erfaring både som sykepleier og jordmor fra flere amerikanske sykehus, men får ikke godkjenning i Norge til tross for at flertallet av de sakkyndige som har uttalt seg i saken mener hun er mer enn godt nok kvalifisert som jordmor i Norge. Norsk utdanning på feltet har også endret seg siden reglene ble laget.
Tar helseministeren initiativ til endring av reglene så denne kompetansen ikke sløses vekk?

Begrunnelse

Emily Stange fra Minnesota har en mastergrad i jordmorfaget fra Universitetet i Utah. I tillegg har hun 12 års erfaring både som sykepleier og jordmor fra flere amerikanske sykehus.
Etter hun flyttet til Lillehammer for tre år siden med sin familie har hun kjempet for å få utdannelsen sin godkjent av norske myndigheter.
Men selv om flere norske eksperter klassifiserer 39-åringen som «overkvalifisert» mener Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) at 39-åringen ikke kvalifiserer for en jobb på norske sykehus.
Avslaget kom til tross for at flertallet av de sakkyndige som har uttalt seg i saken mener hun er mer enn godt nok kvalifisert som jordmor i Norge. saksbehandlingen av søknader fra helsearbeidere utenfor EØS-området.
Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør ved Høgskolen i Gjøvik forklarer at dagens sykepleierutdannelse baserer seg på nye pedagogiske arbeidsmetoder, som ikke direkte kan overføres til antall timer.
- Utdanningen baserer seg på problembasert læring, veiledning, gruppearbeid, obligatoriske arbeidskrav og så videre. Helheten er mer enn god nok i den utdanningen Stange har.
Instituttleder Anne Marie Gran Bruun og studiekoordinator Kirsten Eika Amsrud ved Høgskolen i Vestfold har begge uttalt seg som sakkyndige i nemndas behandling av Emilys søknad. De er oppgitt over nemndas beslutning.
- Det vi opplever når Stange nå har fått det andre avslaget, er at vi ikke har nådd fram med helhetsforståelsen vi ønsket å formidle til nemnda, sier Eika Amsrud til NRK.
Alle mener selvsagt at pasientsikkerheten er viktigst og at den blir ivaretatt. Saken handler om å modernisere regelverket slik at det både ivaretar det hensynet, men også forholder seg til endringer i utdanning og riktig bedømmelse av kvalifikasjoner, noe som ikke alltid kan leses ved telling av timer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det har stor verdi for norsk helse- omsorgstjeneste at helsepersonell har utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring fra utlandet. Disse kan ta med seg andre inntrykk, perspektiver og måter å gjøre ting på som kan være nyttige for tjenestene og føre til konstruktiv meningsbrytning med norskutdannede kollegaer.
Jeg er kjent med at flere personer med utdanningsbakgrunn fra land utenfor EØS-området finner det vanskelig å få godkjent sin utdanning. Jeg har forståelse for at dette kan være frustrerende for den enkelte. Dette gjelder spesielt for de som har lang arbeidserfaring fra utlandet, slik tilfellet er med eksemplet som representanten viser til i sitt spørsmål.
For å vurdere om utdanninger er jevngode må Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) vurdere hver enkelt sak. Utdanningene og praksis varierer fra land til land. Noen land har store innenlandske forskjeller i utdanningene. Utdanningene er også, som representanten påpeker, utsatt for endringer. Dette gjelder både i Norge og i utlandet. Noen steder blir helsepersonell utdannet med generalistkompetanse, andre steder blir helsepersonellet mer spesialisert inn mot arbeid på spesifikke områder.
Selv om en utdanning fra utlandet har samme betegnelse som en norsk utdanning, betyr det ikke at utdanningene er jevngode. Vi er i Norge nødt til å ta utgangspunkt i den norske utdanningen, slik at vi sikrer at helsepersonellet som arbeider i Norge har et tilnærmet likt utgangspunkt når det gjelder praktiske og teoretiske kunnskaper. Dette er viktig for å sikre pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenestene. Siden SAK er nødt til å sammenligne utenlandske utdanninger med de norske utdanningene, kan det oppstå situasjoner hvor personer som har fått en godkjenning i utlandet kan bli nødt til å ta mer utdanning eller praksis for å bli godkjent i Norge. Dette synes ikke å skille seg fra hvordan andre land godkjenner utenlandsk helsepersonell.
Helse- og omsorgsdepartementet har for øvrig til vurdering et forslag til en endret godkjenningsordning for personell fra denne gruppen, og utreder forbedringsmuligheter. Eventuelt lovforslag vil bli sendt på høring før det vil bli lagt fram for Stortinget. Også i en fornyet godkjenningsordning vil det være et krav om at utdanninger må være jevngod med tilsvarende norske utdanning.