Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:815 (2013-2014)
Innlevert: 19.05.2014
Sendt: 19.05.2014
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 23.05.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): X har to barn i skolealder. Barnas far, X sin tidligere samboer, døde brått av hjertesvikt sommeren 2012. Han etterlot seg et hus som barna arvet. X overtar de økonomiske forpliktelsene ved skiftet, men har ikke egen økonomi til å beholde barndomshjemmet. Barna har ikke rett på bostøtte og setteverge nekter familien å bruke barnas midler for å beholde hjemmet, viser til begrunnelse under.
Er det regelendringer på gang som bedre kan sikre at barn som mister en forsørger kan beholde arv og barndomshjem?

Begrunnelse

X har to barn i skolealder. Barnas far, X sin tidligere samboer, døde brått av hjertesvikt sommeren 2012. Han etterlot seg et hus som barna arvet. Huset, som har en spesiell og flott beliggenhet, hadde han fått bygd før barna ble født, og hele familien bodde der mens barna var små. Huset er derfor også barnas barndomshjem og et sentralt minne om faren og livet med han. Barnas far hadde stor gjeld, men verdien av eiendommen skulle likevel være større ifølge takst. Han hadde ikke gjeldsforsikring. Etter dødsfallet ble boet skiftet privat med X som barnas verge. Hun har dermed overtatt de økonomiske forpliktelsene for huset, men får ikke bostøtte fordi det er barna som er arvingene til huset. Lånet står på dødsboet fordi X har for svak økonomi til å betjene det. Hun har søkt startlån i Husbanken og fått beskjed om at familien er i målgruppa, men at X har for liten inntekt. Hun har avklaringspenger fra Nav. Setteverge er oppnevnt. X opplever at settevergen ikke har foretatt seg noe for å bidra til å bevare eiendommen i barnas eie, men derimot presser på for salg. X har ikke klart å betale avdragene på lånet, og har i senere tid derfor søkt Fylkesmannen (vergemålsmyndigheten) om å få bruke av barnas midler til dette, men fått avslag. Lånet forfalt endelig 1. januar 2014.
Det er noen mer prinsipielle spørsmål her: mor overtar forpliktelsene for å forsøke å redde barnas arv, men kommer samtidig i en vanskeligere økonomisk situasjon, bl.a. fordi hun ikke kan bruke av barnas midler til forpliktelsene og heller ikke kvalifiserer for støtte (her: bostøtte) som hun ellers hadde kunnet få hvis boligen var hennes/familien bodde i annen bolig. Det aner meg at det særlig er kvinner som kan komme opp i en situasjon som dette. Arbeides det med endringer for å lette situasjonen for slike familier som kan gjøre det lettere for barn som kommer i en slik situasjon å beholde det de har arvet, eventuelt om dette er spørsmål det arbeides med.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg har fått spørsmålet oversendt til besvarelse fra kommunal- og moderniseringsministeren.
Jeg kan ikke uttale meg om denne konkrete saken, men vil knytte enkelte allmenne betraktninger til temaet i det skriftlige spørsmålet.
De fleste mennesker vil ved sin død ha både eiendeler og gjeld. For å beskytte arvingene er utgangspunktet i skifteloven § 67 at hver av arvingene kan kreve at forfalt gjeld dekkes før det skiftes mellom loddeierne, at det avsettes et tilstrekkelig beløp til å dekke ikke forfalt gjeld, eller at det stilles tilstrekkelig sikkerhet til dekning av slike fordringer. For å beskytte barn er det i vergemålsloven § 40 en meget snever adgang til å pådra barn gjeld. Barn har sjelden inntekt av betydning og vil normalt sett ha begrenset mulighet til å betjene gjeld. Dette er derfor et viktig beskyttelsestiltak.
Jeg forstår det omtalte eksempelet slik at barna hadde arvet et hus med en betydelig påheftet gjeld slik at den reelle nettoarven var begrenset. Jeg forstår det videre slik at mor hadde påtatt seg ansvaret for gjelden, men at hun verken hadde eierrettigheter i huset eller tilstrekkelige inntekter til å betjene gjelden.
Det er vanskelig å se mulige og mer allmenne regelendringer på området for arv- og skifterett som skulle avhjelpe denne situasjonen utover de reglene som allerede finnes. Man kan ikke som lovgiver øke den reelle verdien av arven. Og det er av hensyn til kreditorene neppe tenkelig å gi en regel som innebærer at avdødes gjeld faller bort ved død. Et beslektet spørsmål er imidlertid til vurdering i departementet, nemlig spørsmålet om mulige regelendringer for å sikre at arvinger ikke risikerer å overta avdødes gjeld der dødsboet samlet sett er negativt. Et slikt forslag har fått støtte i høringsrunden.
I en del situasjoner vil voksne være hjulpet ved adgangen til å be om gjeldsordning om gjeldsbelastningen viser seg å være for høy. Reglene om bostøtte vil generelt være til hjelp for mange. Alle over 18 år kan etter nærmere regler få bostøtte til bolig de leier eller eier dersom de er bosatt i boligen de søker støtte til. Det vil etter gjeldende rett være mulig for en forelder å leie bolighuset av barna og derved sikre seg borett og kanskje også rett til bostøtte.