Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:855 (2013-2014)
Innlevert: 23.05.2014
Sendt: 26.05.2014
Rette vedkommende: Kulturministeren
Besvart: 02.06.2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I Norge er det butikkene selv som setter en veiledende aldersgrense på dataspill. Det medfører at de kan selv velge hvem de vil selge til, og at det ikke er lovstridig å selge 18-års spill til mindreårige. I 2012 innførte Storbritannia såkalte PEGI-aldersgrenser på dataspill.
Vil statsråden innføre aldersgrenser og innholdsmerking av dataspill i likhet med Storbritannia, for å sike at barns tilgang til ekstremt voldelige spill reduseres?

Begrunnelse

Dataspill som selges i Norge er merket etter PEGIs system. Det er et system som skal sikre at underholdningsinnhold, for eksempel filmer, videoer, Dvd-er og dataspill, er tydelig merket etter alder i henhold til innholdet de inneholder. Selv om spillene er merket med aldersgrenser, foreligger det ingen lovpålagte aldersgrenser for kjøp og bruk av dataspill. Det medfører at butikkene selv kan velge om de vil selge spill som er beregnet på voksne på grunn av dets voldelige innhold til barn.
I Trygg-bruk undersøkelsen, ”Barn og digitale medier 2014”, svarte ni av ti barn mellom 9-16 år at de spiller dataspill på fritiden. Fire av ti barn og unge i alderen 9-16 år uttaler at de har spilt dataspill med 18 års aldersgrense, noe som er en økning fra undersøkelsen i 2010 hvor 30 pst. i samme aldersgruppe sa at de hadde spilt spill med 18 års aldersgrense. To av ti barn i alderen 9-11 år har spilt et dataspill med aldersgrense 18 år. Det fremgår også av undersøkelsen at det er flere gutter enn jenter som har spilt spill med høy aldersgrense.
Manglende lovpålagte aldersgrenser medfører at det er få foreldre som har kjennskap til alders- og innholdsmessig merking av dataspill.
Det fremgår av en måling utført av Medietilsynet i desember 2011. 70 pst. av de spurte med barn mellom 5 og 18 år svarte at de ikke kjenner til PEGI-merkingen. De er viktig å sikre en god og trygg oppvekst for alle barn. Det vil derfor være hensiktsmessig å innføre aldersgrenser og innholdsmessig merking av dataspill for å kunne redusere tilgangen på voldelige dataspill for barn.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Representanten Ropstad reiser problemstillinger som ble drøftet i et utkast til ny lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram som Kulturdepartementet sendte på høring i januar i fjor. Departementet gikk i høringsutkastet inn for at dataspill ikke skulle omfattes av den nye loven, og viste blant annet til at PEGI -systemet (dvs. bransjens egen frivillige merkeordning med aldersgrenser og innholdssymboler) har vært i bruk siden 2003. Departementet la til grunn at det ikke er behov for nye og konkurrerende systemer for klassifisering av dataspill, men reiste likevel spørsmålet om bruk av PEGI-systemet bør lovfestes.
Forslaget ble møtt med blandet respons i høringen, der Norske filmbyråers forening mente at dataspill bør omfattes av en ny lov på likt grunnlag med andre medier, Barneombudet og Barnevakten støttet forslaget om å lovfeste PEGI, mens Medietilsynet uttrykte skepsis til en slik løsning. Tilsynet viste bl.a. til at det kan være uheldig å ”låse” systemet gjennom lovfesting fordi både bransjen og PEGI-systemet er i konstant utvikling. F.eks. ønsker PEGI på sikt å inkludere aldersgrenser ikke bare på spill, men også for alt av applikasjoner som finnes eksempelvis på nettbrett og mobiltelefoner.
Jeg kan nevne at verken Sverige eller Danmark har egen regulering av dataspill, men at bransjen her – på samme måte som i Norge – har sluttet seg frivillig til PEGI-systemet. I Finland er dataspill inkludert i loven om beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold i bildeprogram, og Centralen för mediefostran och bildprogram (MEKU) har med hjemmel i loven uttrykkelig godtatt bruk av PEGI-ordningen i Finland. Det kan også nevnes at en undersøkelse fra 2012 utført av Respons Analyse på oppdrag for Medietilsynet viser at foreldre har stor bevissthet om aldersmerkingen av dataspill.
Jeg ser ikke behov å innføre ny regulering på et område hvor det allerede finnes et etablert europeisk bransjestyrt system for aldersmerking som har stor oppslutning i bransjen.