Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:899 (2013-2014)
Innlevert: 05.06.2014
Sendt: 05.06.2014
Besvart: 13.06.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Jan Bøhler (A)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): I deler av Oslo og andre byområder kan moskeene spille en viktig rolle i å fremme integrering, religionsdialog, forebygging av ekstremisme og radikalisering, deltakelse i lokalsamfunnet m.m. Det vil avhenge mye av om ledelsen i moskeene, og særlig imamene, har evne og vilje til å engasjere seg i dette. For å kunne gjøre det trenger de god samfunns-, kultur- og språkkunnskap.
Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at imamer som skal virke i Norge, kan snakke norsk og har gode kunnskaper om det norske samfunnet?

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg deler stortingsrepresentant Bøhlers vurdering av at imamer og andre ledende personer i ulike trossamfunn kan spille en viktig rolle å fremme integrering, religionsdialog og forebygging av ekstremisme.

Mange imamer engasjerer seg og bidrar med et godt arbeid til deltakelse i lokalsamfunn, religionsdialog og forebygging av ekstremisme og radikalisering. Jeg anser det som viktig at ledere med innvandrerbakgrunn, i ulike trossamfunn, kjenner de grunnleggende verdiene som det norske samfunnet bygger på.

I den nylig fremlagte Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme er et av tiltakene vi vil styrke tros- og livssynsdialog med trossamfunnene som et virkemiddel for å forebygge radikalisering.

På oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet tilbyr Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo kurset ”Å være religiøs leder i det norske samfunnet”. Den primære målgruppen for kurset er religiøse ledere med innvandrerbakgrunn. Målgruppen er ikke bare imamer, men også prester og forstandere og andre som er gitt lederansvar på ulike nivå. Siden 2007 har om lag 120 deltagere fått opplæring om rettigheter og plikter for trossamfunn, forholdet mellom religion og samfunn i Norge, verdi – og religionsdialog og den rådgivningsrolle som religiøse ledere har ovenfor enkeltpersoner. Regjeringen viderefører dette kurset.

Målet for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er at voksne innvandrere i løpet av de første årene de bor i landet, skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i yrkes- og samfunnslivet. Det er introduksjonsloven som regulerer hvem som er omfattet av denne opplæringen, og det er oppholdstillatelsen til den enkelte innvandrer som avgjør hvilke rettigheter og/ eller plikter den enkelte har. Det er bare innvandrere med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse som er omfattet av loven.

Hvilken type oppholdstillatelse den enkelte imam har er avgjørende for hvilke rettigheter og/eller plikter han har etter introduksjonsloven. Imamer som oppholder seg i Norge med en oppholdstillatelse som arbeidsinnvandrer etter utlendingsloven, har en plikt til å gjennomføre 250 timers opplæring i norsk og 50 timers opplæring i samfunnskunskap, men ingen rett til opplæringen. Det innebærer at den enkelte imam selv, eventuelt trossamfunnet, må betale for opplæringen. En imam med oppholdsrett etter utlendingslovens EØS-kapittel, vil ikke være omfattet av introduksjonsloven. Også i disse tilfellene vil det være opp til den enkelte, eventuelt trossamfunnet, å kjøpe opplæring i norsk.

Ikke bare imamer, men alle som virker innenfor de ulike trossamfunnene bør ha god språk- og samfunnsforståelse. Det er kulturministeren som er ansvarlig for trossamfunnsloven. Kulturdepartementet har ikke opplæringstiltak for religiøse ledere. Men det stilles krav til trossamfunn som velger å bli registrert etter trossamfunnsloven, som krever statstilskudd og som har vigselsrett. Trossamfunn må ha en godkjent forstander for å bli registrert. I følge trossamfunnsloven må forstanderen leve et hederlig liv og ha evne til å utføre lovpålagte oppgaver. I forbindelse med godkjenning av forstander vurderer fylkesmannsembetet blant annet hvorvidt forstanderens ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap er gode nok til å utføre lovpålagte oppgaver. Kravet om norskkunnskaper er regulert i forskrift.