Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:903 (2013-2014)
Innlevert: 05.06.2014
Sendt: 06.06.2014
Besvart: 18.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å se nærmere på bruk av behandlinger som for eksempel Xiapex, som ikke ligger inne i DRG-systemet, men som likevel er fornuftige både i et helseperspektiv og økonomisk?

Begrunnelse

Jeg er blitt kontaktet av en mann med dupuytrens kontraktur, eller krokfinger på godt norsk. Tradisjonell behandling av dette har vært operasjon, med påfølgende sårsmerter, muligheter for komplikasjoner og sykemelding i alle fall 3-4 uker.

Nå har det i noen år vært tilgjengelig en sprøyte som settes flere plasser i den strengen som strammer fingeren, som løser opp strengen nok til at fingeren kan tvinges rett påfølgende dag, og med muligheter til å gå på jobb allerede samme dag.

Sprøyten med Xiapex koster rundt 10.000,-, og er dermed betydelig rimeligere enn sykepenger en måned, men likevel har sykehuset bestemt at de av økonomiske årsaker ikke kan tilby denne behandlingen. Dette fordi Xiapex ikke ligger inne i DRG systemet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Dupuytrens kontraktur er en bindevevssykdom som affiserer bindevevet i håndflaten. Det dannes knuter og etter hvert strenger som hindrer fingeren i å rette seg ut. Sykdommen regnes som arvelig, rammer menn hyppigere enn kvinner og har en stigende forekomst med økende alder. Dupuytrens kontraktur har tradisjonelt vært behandlet med kirurgi. Medikamentell behandling har som representanten Nesvik viser til, har vært et tilgjengelig alternativ i noen år.

Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan vurdere bruk eller finansiering av enkeltlegemidler eller hva som vil være hensiktsmessig behandling for den enkelte pasient.

ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringene skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter (bl.a. prioriteringsforskriften) angir. Basisbevilgningen skal brukes til å understøtte ønsket prioritering. Det er beklagelig dersom pasienter opplever å måtte forholde seg til økonomiske spørsmål i sitt møte med helsetjenesten.

I 2014 stiller Stortinget over 120 milliarder kroner til disposisjon for sykehusene. Legemidler på sykehus finansieres på lik linje med annen somatisk behandling gjennom basisbevilgningen og ISF for gjennomførte behandlinger. ISF delfinansierer innleggelser og polikliniske kontakter, ikke enkeltlegemidler slik som over folketrygden. Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med ISF-finansieringen av denne type injeksjonsbehandling vurderes i forbindelse med oppdateringen av ISF-regelverket for 2015.

Det er pasientens lege som må vurdere hva slags behandling som skal gis. Hvordan denne behandlingen håndteres i ISF forandrer ikke på dette. Jeg legger til grunn at behandlingen som tilbys den enkelte pasient, er i tråd med god behandlingspraksis, faglige retningslinjer og et resultat av økonomiske betraktninger.