Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:910 (2013-2014)
Innlevert: 06.06.2014
Sendt: 06.06.2014
Besvart: 13.06.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): I Meld. St. 6 (2013-2014) trakk regjeringen Prop. 193 L (2012-2013) fra regjeringen Stoltenberg II om lov om arbeidsskadeforsikring. Begrunnelsen var at regjeringen ville foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen sammen med de gjenstående elementene i en ny reform.
Når kan Stortinget forvente å få seg forelagt regjeringens forslag til reform på yrkesskadeområdet med hvilke nye elementer?

Begrunnelse

Arbeidet med en ny lov om arbeidsskadeforsikring har pågått lenge. Det første utvalget ble nedsatt av Stoltenberg I-regjeringen i 2001 og avga sin utredning i 2004. Siden har det vært flere utredninger og omfattende høringsrunder. Regelverket er vanskelig å forstå for dem det gjelder. Gjeldende yrkessykdomsliste oppleves av mange som lite rettferdig. Undertegnede er også kjent med at representanter for brannmannskapene i Hordaland 4. juni 2014 overleverte forslag til endringer i gjeldende regler til representanter for regjeringspartiene. Brannmannskaper er ei yrkesgruppe som er særlig utsatt for yrkesskader og yrkesrelaterte sykdommer. Det er derfor interessant å vite om forslagene deres vil bli omtalt i regjeringens forslag til yrkesskadereform sammen med de andre nye elementene.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Jeg viser til at Prop. 193 L (2012?2013) ble fremmet i statsråd 20. september 2013 og formelt overbrakt det nye Stortinget.

I proposisjonen ble det lagt fram forslag til ny lov om arbeidsskadeforsikring med materielle regler for rett til erstatning ved arbeidsskade. Det ble også gitt en omtale av hvordan området er ment organisert (administrert), og proposisjonen bygger på at det opprettes en uavhengig enhet i offentlig regi (arbeidsskadeenhet) som skal behandle og avgjøre krav om erstatning etter ny lov.

Det er to ordninger på yrkesskadeområdet for samme formål; folketrygdlovens særregler som håndheves av Arbeids- og velferdsetaten og yrkesskadeforsikringsloven som håndheves av arbeidsgivers forsikringsselskap. Formålet med ordningene er å sikre arbeidstaker full erstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer.

Som representanten viser til, har det over år vært arbeidet med en reform hvor disse ordningene er foreslått samlet lovmessig og organisatorisk. Utgangspunktet de siste ti årene har vært Yrkesskadeutvalgets forslag i NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring. Saken har vært på høring flere ganger, og et foreløpig resultat av dette arbeidet var framleggelsen av

Prop. 193 L (2012-2013).

Yrkesskadeområdet kunne etter mitt syn vært organisert smidigere enn det som er tilfelle i dag. Samtidig er jeg av den oppfatning at dersom en skal foreta en grunnleggende omorganisering av yrkesskadeområdet, bør dette innebære en klar forbedring sammenliknet med dagens system. Videre bør det ha bred tilslutning fra partene i arbeidslivet, som yrkesskadeordningene i realiteten er til for. Uten en slik tilslutning vil en eventuell ny ordning ikke bli tilstrekkelig robust til å kunne stå seg over tid. Jeg registrerer at det i det omfattende arbeidet som har vært nedlagt i denne saken så langt har vært vanskelig finne en omforent løsning. Det kan i denne sammenheng også være grunn til å påpeke at det gjeldende tosporede systemet, tross visse svakheter, i all hovedsak fungerer etter hensikten.

Hensett til det svært omfattende utredningsarbeidet departementet har nedlagt i denne saken over mange år, og til sakens kompleksitet, trenger regjeringen tid til å foreta en nærmere gjennomgang av de ulike elementene, før den kan trekke en konklusjon om det videre arbeidet med saken.

Når det gjelder henvendelsen fra Det norske Maskinistforbund og Unio om endring av yrkesskadelovgivning for brannfolk som får visse typer kreft, vil jeg vurdere dette innspillet grundig og gi en direkte tilbakemelding til organisasjonene. For ordens skyld vil jeg imidlertid presisere at alle former for kreft som skyldes kjemisk påvirkning fra arbeidsmiljøet, herunder kreft hos brannfolk, i utgangspunktet kan godkjennes som yrkessykdom også etter folketrygdens gjeldende regelverk. For øvrig understreker jeg at gjeldende forskrift om yrkessykdommer (yrkessykdomslista), som representanten nevner, ikke var del av fremlegget i Prop. 193 L.