Skriftlig spørsmål fra Tove Karoline Knutsen (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:923 (2013-2014)
Innlevert: 11.06.2014
Sendt: 11.06.2014
Besvart: 18.06.2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Tove Karoline Knutsen (A)

Spørsmål

Tove Karoline Knutsen (A): Styret i Veterinærinstituttet har foreslått å legge ned instituttets avdeling i Tromsø og redusere aktiviteten i Harstad. Dersom dette blir gjennomført vil beredskap og kompetanse på dyrehelse, mattrygghet, diagnostikk og rådgivning innenfor et svært viktig samfunnsområde forsvinne fra Nord-Norge. Tidligere har landbruksministeren sagt at hun vil se på saken og komme tilbake til Stortinget.
Vil statsråden gripe inn, og når tid kan vi i så fall få en avklaring?

Begrunnelse

Veterinærinstituttets avdeling i Tromsø ble opprettet på 90-tallet for å være en kompetent aktør i samspill med Universitetet i Tromsø, Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard. Veterinærinstituttets enheter i nord har hatt som kjerneoppgave å ivareta havbruk, reindrift og arktisk landbruk, samt å delta i beredskap og forskning knyttet til miljø- og klimaendringer i Arktis. Vi vet at naturen er særdeles sårbar i nord og at negative konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer først merkes her. Derfor må forsker- og rådgiverkompetanse på dette feltet styrkes, ikke svekkes, i nordområdene.
Dersom viktige oppgaver ved Veterinærinstituttet nå forsvinner ut av landsdelen, vil dette ha flere negative konsekvenser. Det vil først og fremst svekke forskning, kompetanse og kunnskapsformidling på feltet. Det vil helt konkret kunne føre til at ved mistanke om sykdom eller unaturlige dødsfall må døde dyr sendes ut av landsdelen for obdusering. Dette kan innebære at færre dyr blir sendt til obduksjon på grunn av lange avstander.
Det vil igjen kunne få alvorlige følger for både matsikkerhet og dyrehelse. Instituttets avdeling i Harstad skal bestå, men vil reduseres og rendyrkes for marin sektor. Dette representerer også en svekkelse av tilbudet i nord.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Landbruks- og matdepartementet har bedt Veterinærinstituttet om å legge vekt på å videreutvikle organisasjonen. Arbeidsprosesser skal effektiviseres og den totale kompetansen skal utvikles og utnyttes enda bedre.
Styret ved Veterinærinstituttet har ønsket å rendyrke enheten i Harstad til å håndtere blå sektor og avvikle enheten i Tromsø. Veterinærinstituttet har ønsket å endre organiseringen av diagnostikk av alvorlige smittsomme sykdommer hos landdyr, fordi det er kostnadskrevende å utføre slik diagnostikk ved mange enheter. Veterinærinstituttet har ment at dette ikke vil svekke beredskapen. Veterinærinstituttet har også ment at forskningen på landdyr i Nord-Norge vil kunne bli styrket ved at det tunge fagmiljøet ved hovedkontoret i Veterinærinstituttet samarbeider med relevante fagmiljø i Nord-Norge.
Den løpende kartlegging og overvåking av dyrehelsen i Norge skjer i hovedsak ved undersøkelse av prøver som er tatt ut i besetninger og på slakterier.
Veterinærinstituttet har gitt uttrykk for at dagens supplerende helseovervåking basert på obduksjon av hele landdyr gjennomført ved fire av Veterinærinstituttets laboratorier er både faglig ineffektiv og kostnadskrevende sammenlignet med alternative undersøkelsesmetoder. Områder som ligger tett opp til laboratoriene er sterkt overrepresentert når der gjelder innsending av dyr til obduksjon. Det er svært få innsendelser fra områder lengre bort fra laboratoriene, slik at obduksjonene ikke gir en representativ helseovervåking.
Veterinærinstituttet mener moderne informasjonsteknologi gjør det mulig å endre på dagens rutiner med innsending av hele dyr til obduksjon og samtidig styrke beredskapen. Eksempelvis kan en ved bruk av smarttelefoner overføre viktig informasjon både via bilder og tekst. Dette gjør det mulig for den som undersøker syke dyr og kadaver ute i felt å kommunisere direkte med personell med spesialkompetanse innen for eksempel patologi. Uttak av materiale for videre undersøkelse kan da skje målrettet.
Jeg har hatt møte med styreleder og direktør ved Veterinærinstituttet hvor de har orientert om de planlagte endringene.
Veterinærinstituttets styre har i etterkant av dette møtet vedtatt at de vil arbeide videre med å modernisere beredskapen og obduksjonsvirksomheten for landdyr. De vil etablere et eget prosjekt for dette som er planlagt å pågå ut 2014. Obduksjonstilbudet i Tromsø opprettholdes så lenge prosjektet varer. De vil også arbeide med å utvikle forskningsvirksomheten i nord i samarbeid med kunnskapsbedrifter i landsdelen. Forskningsvirksomheten er tenkt organisert og ledet fra hovedkontoret, og en skal ta utgangspunkt i at det skal kunne utvikles et forskningsmiljø samlokalisert med Bioforsk sin avdeling på Holt.
Jeg har forståelse for de bedriftsøkonomiske og faglige begrunnelsene for de endringene som Veterinærinstituttet skisserer. Samtidig er jeg opptatt av at det må gjøres tiltak som sikrer at sykdomsberedskap og helseovervåkning i Nord-Norge kommer styrket ut av endringene. Jeg legger til grunn at dagens tilbud i Tromsø blir opprettholdt inntil Veterinærinstituttet har etablert et nytt og bedre system for diagnostikk og helseovervåking i Nord-Norge.
Regjeringen vil styrke utdanning og forskning i Nord-Norge med Tromsø som et senter. Veterinærinstituttet må derfor legge til rette for å styrke sin forskning i Nord-Norge ved å videreutvikle samarbeidet med landbruks- og matinstituttene og andre forsknings- og fagmiljø i landsdelen. Tilstedeværelse i Tromsø, for eksempel samlokalisert med Bioforsk, vil være viktig i denne sammenheng.
Stortinget vil bli orientert om saken på egnet måte.