Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:946 (2013-2014)
Innlevert: 13.06.2014
Sendt: 16.06.2014
Besvart: 24.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Over 80 brannmenn mener de har fått kreft som følge av farlige stoffer de har vært utsatt for gjennom arbeid. Kreftregisteret var i juni 2013 positiv til å undersøke, men i følge "Brannmenn mot kreft" har lite skjedd.
Hvordan vil helseministeren sørge for at brannmenn får kunnskap om hvordan de best mulig kan beskytte seg mot eksponering av kreftfremkallende kjemikalier, at det settes inn forebyggende tiltak og at vi får mer kunnskap om sammenheng mellom arbeidsmiljøet til brannmenn og økt forekomst av kreft?

Begrunnelse

Gruppen "Brannmenn mot kreft" har på eget initiativ kartlagt hvor mange norske brannmenn som har fått kreft, og oppsøkt ulike internasjonale miljøer for å få økt innsikt i sammenheng mellom yrket og kreft. Over 80 brannmenn hevder at de har fått kreft som følge av de farlige stoffene de har vært utsatt for gjennom sitt arbeid. Internasjonalt er det gjort en god del forskning på yrkesrelatert kreft hos brannmenn og alle studier konkluderer med at det er en sammenheng mellom brannmannsyrke og økt kreftfare.
I juni 2013 uttalte overlege Tom Grimsrud i Kreftregisteret at de stilte seg positiv til å se nærmere på sammenhengen mellom arbeidsmiljøet til brannmenn og forekomsten av kreft. De ville gjøre det i samarbeid med Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har som nasjonal brannmyndighet også uttalt at de tok dette på alvor. Avdelingsleder Hans Kristian Madsen uttalte til NRK at de ville før sommeren 2013 ta kontakt med Arbeidstilsynet for å se hva de som brannmyndighet kunne bidra med for å få mer kunnskap om sammenheng og forebyggende tiltak.
Den 6.februar 2014 ble det publisert en studie gjort på over 16 000 brannmenn i Norden. Studien avdekker moderat forhøyet risiko for norske brannfolk for flere krefttyper. Det gjelder spesielt prostata-, føflekk-, hud- og lungekreft.
Brannfolk blir eksponert for en bred skala av kreftfremkallende stoffer. Årlig kommer det over 1000 nye kjemikalier på markedet. I brann og redningsoppdrag blir brannfolk utsatt for forskjellige kombinasjoner av partikler, røyk, gasser og damper. Det finnes lite forskning på hvordan de forskjellige stoffene reagerer ved høy temperatur og i kombinasjon med hverandre. Brannmenn trenger oppdatert kunnskap om hvordan de skal beskytte seg og hvilke kjente kjemikalieagenter som forårsaker de aktuelle krefttypene. "Brannmenn mot kreft" savner konkret oppfølging av alle de positive signalene som ble gitt for ett år siden. Det er spesielt viktig at man snarest får klare føringer på tiltak for å beskytte brannmenn i tjeneste. Det er stor forskjell i utstyr og kompetanse for brannmenn som har dette som heltidsyrke og der brannberedskapen er organisert mer som tilleggsoppdrag ved siden av ordinær jobb. Tiltakene må ta høyde for dette.
Det er en stor utfordring at ansvaret er så fragmentert med mange ulike offentlige instanser, fagdepartement og statsråder. Det er et stort behov for koordinering. Kreftregisteret sorterer under Helse Sør-Øst og dermed helseministeren. Å redusere kreftrisikoen til brannmenn er også en viktig del av folkehelsearbeidet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For å besvare dette spørsmålet, har jeg bedt om Kreftregisterets vurdering. I sin tilbakemelding viser Kreftregisteret til at de har vært involvert i spørsmålet om kreftrisiko blant brannmenn gjennom deltakelse i et stort nordisk prosjekt vedrørende yrke og kreftrisiko (Nordic Occupational Cancer Study, NOCCA). I 2013 ble det publisert en separat analyse som inkluderte alle 16 233 registrerte brannmenn i dette nordiske materialet. (Pukkala et al, 2013). For alle aldersgrupper og hele tidsperioden fra 1961-2005 fant Kreftregisteret moderat økt risiko for prostatakreft, malignt melanom og for annen hudkreft. Risikoen for prostatakreft var spesielt økt for aldersgruppen 30-49 år, og i den seneste tidsperioden, 1991-2005. Melanomrisikoen var også høyest i den yngste aldersgruppen, men her i den første tidsperioden, 1961-75. Når det gjelder malignt melanom (føflekkreft) og prostatakreft er det i følge Kreftregisteret vanskelig å konstatere en yrkesmessig risiko. Man regner med at malignt melanom i over 90 prosent av tilfellene har sammenheng med UV-stråling, og for prostatakreft er ingen miljømessige risikofaktorer kjent. I følge Kreftregisteret kan en sammenheng med yrkeseksponering likevel ikke utelukkes. Kreftregisteret viser også til at øvrige funn er en økt risiko for mesoteliom (brysthinnekreft) totalt og for en spesiell type lungekreft (adenocarcinom) blant de som var 70 år og eldre. Mesoteliom har en kjent sammenheng med asbest, og anses det som overveiende sannsynlig at disse tilfellene har sammenheng med påvirkning i arbeidet. Også den aktuelle typen lungekreft anses å være særlig knyttet til asbestpåvirkning. Ifølge Kreftregisteret er mangel på informasjon om eksponeringer en stor begrensning i muligheten for å tolke resultatene. Det er kjent at brannmenn utsettes for en rekke kjemiske stoff med erkjent og potensiell kreftfremkallende virkning, og som kan virke både via innåndning og hudkontakt. Individuell eksponeringskarakterisering er imidlertid svært krevende, da utgangspunktet er at hver brann vil ha forskjellig forurensningsprofil, avhengig av hva som brenner. Sett i sammenheng med allerede utviklet kreft, er det tidligere eksponeringer som er utslagsgivende. Disse er selvsagt vanskelige å rekonstruere. Påvirkningen varierer mellom ulike typer brannmenn, og antall år i brannmannsyrket er i følge Kreftregisteret et svært grovt mål på eksponering. Danmark er i ferd med å gjøre en ny studie av kreftrisiko blant brannmenn, blant annet ved å karakterisere arbeidshistorien til hver enkelt brannmann mer nøyaktig. Kreftregisteret opplyser at de i løpet av sommeren vil analysere dødeligheten av prostatakreft blant norske brannmenn for å sammenlikne med dødeligheten i befolkningen, og at det vil kunne gi noe bedre holdepunkter for å anse dette som yrkesrelatert eller ikke. Kreftregisteret har imidlertid ikke tilgang til nordiske data når det gjelder dødelighet. For å komme nærmere en avklaring med hensyn til spørsmålet om de moderate risikoøkningene som er observert kan ha sammenheng med faktiske eksponeringer i yrket, mener Kreftregisteret at eksponeringen til hver enkelt brannmann, eller eventuelt grupper av brannmenn, må beskrives nærmere.
Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har en lang tradisjon for å samarbeide om yrke-kreftstudier. Det finnes trolig enkelte studier hvor den kjemiske sammensetningen av brannluft er karakterisert, og som man kan bygge på for å kunne lage en grov eksponeringsmodell for brannmenn. Jeg har vært i kontakt med arbeidsmiljømyndighetene og avklart at STAMI er positiv til en dialog med Kreftregisteret om dette som grunnlag for videre oppfølging og vurdering av saken. Dette er et spørsmål som berører flere departementer og etater. Jeg har derfor også bedt Justisdepartementet om en status for arbeidet knyttet til å sikre at arbeidsmiljøet for denne yrkesgruppen skal bli så trygt og sikkert som mulig. I sitt svar viser Justisdepartementet til det arbeidet som nå gjøres i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

”Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er som nasjonal brannmyndighet opptatt av at arbeidsmiljøet skal bli så trygt og sikkert som mulig. Da DSB fikk informasjon om kreftfaren for brannmenn våren 2013, ble det opprettet kontakt med Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet opplyste at det er dokumentert at brannmenn har en klar, men liten overhyppighet av flere krefttyper. DSB tok da initiativ til å avholde et møte sammen med Arbeidstilsynet, hvor organisasjoner som KS, Fagforbundet, LO, Norsk brannbefals landsforbund (NBLF), Norges brannskole (NBSK), Helse Bergen – yrkesmedisinsk avdeling, Norsk brannmannsforum (NBMF), Brannmenn mot kreft, Friskabrandmän, Oslo brannkorpsforening og små og store brannvesen, ble invitert.
Målsettingen med møtet var å få innspill til arbeidsmetoder og prosedyrer som kan skape et tryggere arbeidsmiljø for brannmenn, og redusere risikoen for å utvikle kreft.
Med bakgrunn i møtet har DSB besluttet at kreftrisiko og yrkeshygiene skal være et tema på DSBs tilsyn med brannvesenene. Dette ble gjennomført under DSBs tilsyn i desember 2013, og DSB vil fortsette å ha kreftrisiko og yrkeshygiene som tema på tilsynene i 2014. Det vurderes videre på hvilken måte informasjon til brannmenn kan gis på en mest hensiktsmessig måte, bl.a. hvorvidt det bør etableres en dedikert gruppe som reiser rundt og snakker med brannvesenene.”

Som helseminister ser jeg alvorlig på den risikoen brannmenn utsettes for gjennom sitt arbeid. Jeg er fornøyd med at Kreftregisteret og STAMI sammen kan vurdere om det er kunnskapsmessig grunnlag for å vurdere en grov eksponeringsmodell for brannmenn. Sammen med øvrige tiltak som er iverksatt gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Arbeidstilsynets tilsynsarbeid i bransjen, vil dette kunne bidra til en bedre oppfølging av denne gruppen.