Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:966 (2013-2014)
Innlevert: 17.06.2014
Sendt: 18.06.2014
Besvart: 26.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Borreliainfeksjon er et alvorlig helseproblem både for barn og voksne.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle pasienter med mistanke om infeksjon eller med aktiv infeksjon blir møtt med samme standard behandling, og hva vil statsråden gjøre for at vårt helsevesen har nok oppradert kunnskap og til enhver tid nyeste forskning behandlingsmetoder for denne alvorloge infeksjonen?

Begrunnelse

Flått kan overføre smitte av borreliabakterien, og flere andre mikroorganismer som kan gi alvorlig sykdom. For de fleste går det bra etter et flåttbitt, og helsevesenets standardbehandling hindrer normalt at det ikke utvikler seg infeksjon.
Dessverre er det ikke slik for alle som blir smittet, og ikke alle får den behandlingen som egentlig kreves.
Flåttoverførte sykdommer kan utarte seg alvorlig, og det er absolutt viktig at vi tar denne utfordringen på alvor. Mange av de som blir alvorlig syke blir det langvarig, og det tar lang tid før de er kvitt borreliainfeksjonen. Våre forskningsinstitusjoner bør bruke tid og midler til å forske på denne infeksjonssykdommen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har forelagt representanten Bollestads spørsmål for Helsedirektoratet, som i sitt svar av 20. juni 2014 redegjør for dagens situasjon når det gjelder forskning, utredning og behandling av borreliainfeksjon.
Risikoen for borreliasmitte ved flåttbitt er lav selv i områder der flått er utbredt, og mange av de som smittes utvikler ikke symptomer. Den vanligste manifestasjon ved borreliainfeksjon er lokal sykdom i form av et ringformet utslett. Dette kommer tidlig etter bitt, og skal behandles med antibiotika uten ytterligere utredning. Det er viktig at fastlegene kan oppdage og behandle disse slik at infeksjonen ikke brer seg til andre organer.
Et mindre antall personer får mer utbredt sykdom etter borreliasmitte. Symptomene kan komme en god stund etter flåttbittet, og kan også komme som følge av for dårlig behandling av den lokaliserte sykdommen. I 2013var det 315 bekreftede tilfeller av utbredt sykdom, og som ble meldt i meldingssystemet for smittsomme sykdommer, MSIS.
Når det gjelder diagnostikk er de testene som brukes i Norge av god kvalitet og de samme som brukes i andre land. Fagmiljøene forutsettes å følge med på nye metoder og ta i bruk slike dersom de viser seg å være bedre en de som brukes i dag. Helsedirektoratet opplyser at det pågår et arbeid for å harmonisere svar på prøver fra laboratoriene.
Standardbehandling ved borreliose er antibiotika. Hvilket antibiotikum man velger og varigheten av behandlingen avhenger av sykdommens alvorlighet. Norske retningslinjer for diagnostikk og behandling av sykdommen er lik de man baserer seg på i andre land, både i Europa og USA. I følge Helsedirektoratet foreligger det ikke kunnskap som tilsier at man bør endre retningslinjene, samtidig som det er uavklarte problemstillinger som mer forskning vil kunne avklare. Dessuten er det mange mennesker med alvorlige plager, som de oppfatter som sykdom etter flåttbitt, og som opplever at de ikke blir tatt på alvor i helsevesenet og at de ikke får den behandling som kreves. I den pågående diskusjon mellom brukere og fagfolk om diagnostikk og behandling er det viktig å ha utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget, samtidig som pasientenes/ brukernes erfaringer blir tatt vare på. Som et ledd i helsemyndighetenes samarbeid med brukerorganisasjonene vil Helsedirektoratet høsten 2014 invitere til et brukerstemmeseminar for å sette fokus på hvordan den enkelte har opplevd møtet med helsevesenet.
Den nasjonale kompetansetjenesten for flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus, som nylig ble formelt åpnet, har som sin oppgave å samle kunnskap og formidle den til befolkningen og til helsetjenesten. Det forskes mye på flåttbårne sykdommer i Norge og Norden, og norske forskere deltar aktivt i internasjonale forskningsprosjekter. Fortsatt er det mange uløste spørsmål rundt diagnostikk og behandling, noe som vil kreve vedvarende oppmerksomhet både i forskningsmiljøene og hos fastleger og sykehus.