Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:971 (2013-2014)
Innlevert: 18.06.2014
Sendt: 18.06.2014
Besvart: 24.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Legemiddelforskriften § 14-14 hindrer forhåndsgodkjent refusjon av legemidler mot rus- og nikotinavhengighet.
Hva mener statsråden er den helse- og legemiddelpolitiske begrunnelsen for og verdien av § 14-14, og kan denne bestemmelsen etter hans vurdering hindre at effektiv og verdifull behandling blir tilgjengelig for pasienter?

Begrunnelse

Legemiddelforskriften § 14-14 slår fast at et legemiddel ikke skal innvilges forhåndsgodkjent refusjon dersom det hovedsakelig skal benyttes i behandlingen av blant annet rus- og nikotinavhengighet. Paragrafen åpner for at departementet kan sørge for at denne type legemiddel blir tilgjengelig gjennom å vurdere behovet for utredning av en særskilt refusjonsordning. Dette har imidlertid kun vært anvendt for LAR-behandling. Samtidig ser vi at det er utviklet flere legemidler som kan bistå positivt personer som ønsker å bli kvitt eller mestre sin rus- eller nikotin avhengighet.

De nasjonale retningslinjer for kols-behandling fremhever viktigheten av røykeslutt for denne pasientgruppen. Det er mange som ønsker endring av paragrafen. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke(LHL), Nasjonalt kolsråd, Samhandlingsreformens kols-forløpsgruppe, Nasjonalt råd for Tobakksforebygging og Kreftforeningen. Tilsvarende er det flere aktører som arbeider for forhåndsgodkjent refusjon for legemidler som bidrar til at rusavhengige får økt kontroll på sin egen helse.

Det handler om å bruke legemidler i en helhetlig plan for å redusere avhengighet og ikke en naiv tro på at legemidler alene er nok. Helsedirektoratet har også stilt seg positiv til en endring av legemiddelforskriften § 14-14.

Viser til at helseministeren som stortingsrepresentant stilte et helt likelydende spørsmål til helseministeren den 17.april 2013 og har derfor store forventninger til at det snarest blir endringer som gjenspeiler både medisinsk tilnærming til avhengighet og utvikling av legemidler med dokumentert positiv effekt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Legemiddelforskriften § 14-14 slår fast at et legemiddel ikke skal innvilges forhåndsgodkjent refusjon dersom det hovedsakelig skal benyttes til behandling av bl.a. rus- og nikotinavhengighet. Bestemmelsen kom inn i forskriften i 2003, og ble fastsatt med den begrunnelse at disse tilstandene ikke ble ansett for å være sykdom etter folketrygdloven. Det er imidlertid åpnet for behandling av blant annet høyt kolesterol for å forebygge hjerte- og karsykdom i blåreseptordningen.

Til tross for nedgang i dagligrøyking i befolkningen, er røyking fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge, som det kan gjøres noe med. Over 5000 nordmenn dør hvert år av røyking, dette tilsvarer 13 prosent av alle dødsfall. Å redusere andelen røykere er derfor den viktigste enkeltinnsatsen vi kan gjøre for å bedre folkehelsen. Det er godt dokumentert at bruk av legemidler øker sannsynligheten for vellykket røykesluttforsøk. Refusjon av legemidler på blå resept antas å føre til økt bruk av legemidler, spesielt i de gruppene som røyker mest, og således til økt røykeslutt og bedre helse i befolkningen samt reduserte sosiale helseforskjeller. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefalte i 2012 refusjon av legemidler til røykeavvenning som et kostnadseffektivt tiltak. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten foretok i 2009 en litteraturgjennomgang samt en kost-nytte-analyse, og konkluderte med legemidler trolig fører til økt sannsynlighet for å være røykfri etter ett år og at alle preparatene kan defineres som kostnadseffektive sammenlignet med ingen behandling. Refusjon av legemidler til røykeavvenning er også anbefalt av Verdens helseorganisasjon, Helsedirektoratet og en rekke organisasjoner. Det er også viktig å huske på at rundt to tredjedeler av de som har sluttet å røyke, har klart dette uten bruk av hjelpemidler. Andre trenger både veiledning, støtte og legemidler for å klare det. Vi må derfor se på helheten i tiltakene for hjelp til røykeslutt, kombinert med tiltak for å øke motivasjonen for røykesluttforsøk. Som en del av dette arbeidet vil jeg vurdere om det bør gjennomføres tiltak for å sikre en bedre bruk av legemidler til behandling av rus- og nikotinavhengighet, herunder vil jeg vurdere om det bør innføres en refusjonsordning for slike legemidler. Departementet tar sikte på å drøfte endringer i legemiddelforskriften § 14 14 i ny legemiddelmelding som planlegges lagt frem 2015.