Ruth Grung (A): Legemiddelforskriften § 14-14 hindrer forhåndsgodkjent refusjon av legemidler mot rus- og nikotinavhengighet.
Hva mener statsråden er den helse- og legemiddelpolitiske begrunnelsen for og verdien av § 14-14, og kan denne bestemmelsen etter hans vurdering hindre at effektiv og verdifull behandling blir tilgjengelig for pasienter?
Begrunnelse
Legemiddelforskriften § 14-14 slår fast at et legemiddel ikke skal innvilges forhåndsgodkjent refusjon dersom det hovedsakelig skal benyttes i behandlingen av blant annet rus- og nikotinavhengighet. Paragrafen åpner for at departementet kan sørge for at denne type legemiddel blir tilgjengelig gjennom å vurdere behovet for utredning av en særskilt refusjonsordning. Dette har imidlertid kun vært anvendt for LAR-behandling. Samtidig ser vi at det er utviklet flere legemidler som kan bistå positivt personer som ønsker å bli kvitt eller mestre sin rus- eller nikotin avhengighet.
De nasjonale retningslinjer for kols-behandling fremhever viktigheten av røykeslutt for denne pasientgruppen. Det er mange som ønsker endring av paragrafen. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke(LHL), Nasjonalt kolsråd, Samhandlingsreformens kols-forløpsgruppe, Nasjonalt råd for Tobakksforebygging og Kreftforeningen. Tilsvarende er det flere aktører som arbeider for forhåndsgodkjent refusjon for legemidler som bidrar til at rusavhengige får økt kontroll på sin egen helse.
Det handler om å bruke legemidler i en helhetlig plan for å redusere avhengighet og ikke en naiv tro på at legemidler alene er nok. Helsedirektoratet har også stilt seg positiv til en endring av legemiddelforskriften § 14-14.
Viser til at helseministeren som stortingsrepresentant stilte et helt likelydende spørsmål til helseministeren den 17.april 2013 og har derfor store forventninger til at det snarest blir endringer som gjenspeiler både medisinsk tilnærming til avhengighet og utvikling av legemidler med dokumentert positiv effekt.