Skriftlig spørsmål fra Audun Otterstad (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:976 (2013-2014)
Innlevert: 18.06.2014
Sendt: 19.06.2014
Besvart: 26.06.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Audun Otterstad (A)

Spørsmål

Audun Otterstad (A): Synes kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner det er greit at Statsbygg legger til side krav om at bedrifter skal være opplæringsbedrifter ved inngåelse av rammeavtaler, og ønsker statsråden at fagopplæring og grunnmuren i den norske modellen skal vektlegges i anbudskriterier?

Begrunnelse

Statsbygg skriver i sin invitasjon til anbudskonkurranse (åpen konkurranse) om rammeavtaler for maling, tapetsering og gulvleggingsarbeider ved region Midt-Norge punkt 1.3, tredje ledd:

«[...] i våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht. denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeid..»

Edvardsson Entreprenør AS fikk anbudet, selv om de ikke er en godkjent opplæringsbedrift ved opplæringskontoret for overflateteknikk i Trondheim. Den norske modellen bygger på høy kompetanse i alle ledd i arbeidslivet, innovasjon skapt på «gulvet» som igjen fører til en god produktivitet. Satsingen på fagopplæring er allerede sterkt truet i Norge, spesielt i byggebransjen. Arbeidskriminalitet har blitt mer brutal og utspekulert, og arbeidere utnyttes i et større omfang enn tidligere. Useriøse aktører vinner frem, derfor har det blant annet vært et sterkt krav fra fagbevegelse og Fellesforbundet at man skal ha begrensninger i hvor mange ledd av underleverandører man kan ha, dette for å få en bedre kontroll ute på byggeplassene.
Hvert år bruker det offentlige i nærheten av 400 milliarder kroner på offentlige innkjøp. Slike kvanta gir innkjøpsmakt, en makt man kan bruke til å prege markedet. Når flere eksempler viser at det ses bort i fra krav i statlige organ til å være opplæringsbedrifter og jobbe for fagopplæring er dette alvorlig.
Det er et paradoks at når tilgangen på billig arbeidskraft aldri har vært større i byggebransjen at produktiviteten har gått ned. Ingen andre bransjer i Norge er mindre produktive i dag enn for ti år siden.
Tiltak mot sosial dumping, strenge innkjøpsspesifikasjoner og tverrfaglig arbeid mot arbeidskriminalitet er avgjørende for å utvikle arbeidslivet i en mer produktiv retning.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det er ikke riktig at Statsbygg har lagt til side krav om at bedrifter skal være opplæringsbedrifter ved inngåelse av rammeavtaler, slik spørsmålet fra stortingsrepresentant Audun Otterstad forutsetter.
I Statsbyggs konkurransegrunnlag for den aktuelle rammeavtalen står det (sitat):

”I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht. denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal stille tilsvarende krav som i denne bestemmelse til sine norske underleverandører. Byggherren kan kreve at entreprenøren bytter ut de underleverandører som ikke oppfyller sine plikter etter denne bestemmelse.
Hvis ovennevnte plikter misligholdes, anses det som et vesentlig mislighold av kontrakten.”

Bakgrunnen for å stille krav i konkurransegrunnlag om at bedriftene er offentlig godkjent som opplæringsbedrift, er å stimulere aktører og fremtidige kontraktsparter til å opprette lærlingeplasser. I dag konkurrerer entreprenører om oppdrag over hele landet. Det er likevel ikke noe krav om at en bedrift som er godkjent opplæringsbedrift skal ha lærlinger på alle byggeplasser eller i alle prosjekter, eller at bedriften skal være godkjent i hvert fylke. Jeg kan opplyse at Statsbygg likevel ofte oppfordrer sine kontraktsparter til dette.
Edvardsson Entreprenør AS, som ble tildelt kontrakten, dokumenterte ved tilbudsinnlevering at firmaet er offentlig godkjent som opplæringsbedrift i malerfaget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Edvardsson Entreprenør AS har etter oppfordring fra Statsbygg søkt og blitt godkjent som opplæringsbedrift av Nordland fylkeskommune for en rammeavtale for Bødø/Salten-området.
Edvardsson Entreprenør AS har i henhold til Statsbyggs opplysninger også sendt inn en søknad om godkjenning som opplæringsbedrift til Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert 30.04.2014. Statsbygg har bevisst valgt å avvente å inngå kontrakten med Edvardsson Entreprenør AS for region Midt-Norge inntil slik godkjenning foreligger. Ved signeringen av kontrakten med Statsbygg skal derfor Edvardsson Entreprenør AS også være godkjent opplæringsbedrift i Sør-Trøndelag i henhold til konkurransegrunnlagets forutsetninger.
Når det gjelder spørsmålet om fagopplæring skal vektlegges i anbudskriterier, vil jeg vise til at Nærings- og fiskeridepartementet nettopp har sendt ut «NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser» på høring med frist for uttalelse 31. oktober 2014.
Utredningen i NOU 2014:4 inneholder forslag til et nytt og forenklet norsk anskaffelsesregelverk for anskaffelser som ikke er omfattet av EUs anskaffelsesdirektiv. Spørsmålet om såkalte «ikke-anskaffelsesfaglige» hensyn, som krav om tilknytning til offentlig godkjent lærlingeordning, skal eller kan ivaretas gjennom offentlige anskaffelser, er en del av vurderingsgrunnlaget.
Ut fra et forenklingsperspektiv foreslår flertallet i utredningen at en rekke bestemmelser skal tas ut av regelverket. Begrunnelsen varierer noe for de ulike bestemmelsene, men alle forslagene baseres på et ønske om å rendyrke lovens formål gjennom hele regelverket. Regjeringen vil avvente høringsuttalelsene før den tar endelig stilling til hvilke anbudskriterier som skal legges til grunn i fremtidige anskaffelser.