Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:980 (2013-2014)
Innlevert: 19.06.2014
Sendt: 19.06.2014
Besvart: 27.06.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hvordan vil statsråden følge opp slutterklæringen fra Nordisk Forum?

Begrunnelse

Den store likestillingskonferansen har samlet mer enn 20 000 deltakere i Malmø. De nordiske kvinnene har diskutert mange aktuelle problemstillinger og konferansen har sluttet seg til et sluttdokument som inneholder 63 krav og anbefalinger. 5 av disse ble vurdert som viktigere enn de andre.

Likestillingsministeren mottok kravene på vegne av den norske regjeringa, krav som en samlet nordisk kvinnebevegelse står bak.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: 12.-15. juni 2014 inviterte den nordiske kvinnebevegelsen til Nordiskt Forum Malmö 2014 – New Action on Women’s Rights (NF2014).

Målet med Nordisk Forum 2014 var å mobilisere i forkant av Beijing +20 til fortsatt kamp for jenters og kvinners rettigheter og kår nasjonalt og internasjonalt. Jeg var selv til stede siste dag og fikk overlevert slutterklæringen fra denne viktige konferansen.

Under FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing 1995 ble det utarbeidet en handlingsplan som forplikter regjeringene innarbeide likestilling i all politikkutforming og i alle planleggingsprosesser. Beijing-plattformen behandler 12 kritiske områder som særlig skal prioriteres for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Hvert tema gir en beskrivelse av kvinners situasjon med forslag til tiltak. Sluttdokumentet fra Nordisk Forum, ”Feministiska överenskommelser och krav”, tar også opp 12 ulike tema og disse sammenfaller i stor grad med Beijing-plattformens, for eksempel økonomi, vold og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, bærekraftig utvikling, arbeidsliv, demokratisk deltakelse og likestillingsintegrering. Knyttet til de 12 områdene i slutterklæringen formuleres i alt 63 initiativ og krav som en klar utfordring til myndighetene i de nordiske landene. Disse krav og initiativ gjelder så vel nasjonal politikk som i et globalt perspektiv.

Det er en klar sammenheng mellom de forpliktelser Norge er bundet av gjennom å ha sluttet seg til Beijing-plattformen, og flere punkter i sluttdokumentet fra Nordisk Forum 2014. Jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil følge opp Norges forpliktelser internasjonalt.

I tillegg arbeider også regjeringen med å sette i verk en framtidsrettet likestillingspolitikk på nasjonalt nivå. Jeg vil peke på tre konkrete arbeider mitt departement er i gang med som vil bringe likestillingen framover, og slik sett også være svar på flere av utfordringene sluttdokumentet peker på.

Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om likestilling mellom menn og kvinner. Vi tar sikte på å fremme den for Stortinget i løpet av 2015. Regjeringen vil fjerne hindringer som begrenser kvinners og menns valgfrihet og vil i meldingen sette fokus på utvalgte samfunnsområder med særlige likestillingsutfordringer. Aktuelle områder er blant annet oppvekst og utdanning, arbeidsliv og entreprenørskap, vold og overgrep samt helse. Både kvinners og menns utfordringer vil bli belyst, og meldingen vil også ha et tydelig minoritetsperspektiv.

I tillegg planlegger vi også å fremme en stortingsmelding om familiepolitikken, som også er relevant for likestillingen mellom menn og kvinner. Vi må sikre valgfrihet og fleksibilitet og legge til rette for at familiene har mulighet til å ta egne valg. Sentrale tema i meldingen vil bl.a. være trygge familier og godt foreldreskap, likestilt foreldreskap, valgfrihet og fleksibilitet, gode oppvekstvilkår, omsorgssvikt, barnefattigdom, vold og overgrep. Vi tar sikte på å legge fram meldingen om en framtidig familiepolitikk i løpet av 2016.

Regjeringen arbeider som kjent også med en felles likestillings- og ikke-diskrimineringslov. Ideen om å samle diskrimineringsvernet er hentet fra menneskerettighetene, og regjeringen ønsker at vernet mot diskriminering skal være like godt for alle diskrimineringsgrunnlag. Diskrimineringslovutvalget, som leverte sin utredning til regjeringen i 2009, anbefalte én felles likestillings- og ikke-diskrimineringslov. Vi planlegger å sende loven på bred, offentlig høring på nyåret i 2015.

Det nordiske samarbeidet er viktig for Norge, også innen likestillingsfeltet. Som representanten Aasrud er kjent med, markerer vi i år 40-års samarbeid på likestillingsfeltet i regi av Nordisk Ministerråd (NMR). Under det islandske formannskapet legger vi i disse dager siste hånd på et nytt fireårig samarbeidsprogram for perioden 2015-2018. Mine nordiske kolleger og jeg har blitt enige om at vi skal satse på 1) det offentlige rommet og 2) velferd og innovasjon som de to viktigste tema de neste fire årene. Vi har lagt opp til at bærekraftig utvikling med fokus på mangfold og menn og gutters deltakelse i likestillingsarbeidet vil følge arbeidet som gjennomgående tema.

Det ovenstående borger for en framoverlent og framtidsrettet politikk for likestilling mellom menn og kvinner. Samtidig ønsker vi en likestillingspolitikk der vi sikrer enkeltindividet valgfrihet og muligheten til å leve et liv ut ifra egne forutsetninger og interesser. For å fremme likestilling, ønsker vi å bruke positivt, stimulerende virkemidler snarere enn økt kvotering og mer byråkrati.

Det foregår allerede et godt arbeid for å fremme likestilling mellom kvinner og menn, både nasjonalt så vel som internasjonalt. Flere initiativ er tatt, og jeg kjenner meg derfor trygg på at det pågående politiske arbeidet imøtekommer mange av de utfordringer sluttdokumentet fra Nordisk Forum reiser.