Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:982 (2013-2014)
Innlevert: 19.06.2014
Sendt: 20.06.2014
Besvart: 26.06.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Klassekampen skriver 19.06.2014 ar regjeringen har tatt opp igjen arbeidet med å få på plass en returavtale med Eritrea. Arbeidet ble avsluttet av forrige regjering på grunn av omfattende menneskerettighetsbrudd i landet. Siden den gang har lite endret seg i landet og det internasjonale samfunnet fordømmer regimets menneskerettighetsbrudd og lukkethet.
Jeg tillater meg derfor å spørre justisministeren hvilken ny informasjon regjeringen har fått som tilsier at det nå er trygt å tvangsreturnere mennesker til Eritrea?

Begrunnelse

I et notat ang risikoer ved returer fra Landinfo (31.januar 2014) kommer det fram at Eritrea er et lukket og totalitært samfunn. Myndighetene er svært vare for all kritikk som kan oppfattes som en trussel mot regimet. Og at landet siden frigjøringen i 1993 har utviklet seg til ett av verdens mest totalitære regimer, med stadige brudd på menneskerettighetene. Det kommer også frem at eritreiske myndigheter vet at de fleste som forlater landet søker asyl, og at søknadene kan inneholde kritiske anmerkninger om hjemlandet.

Landinfo er kunnskapsenheten til utlendingsforvaltningen og skal legge grunnlaget for en kunnskapsbasert asylpolitikk. Som Landinfo viser til er Eritrea et lukket land hvor det daglig blir utført menneskerettighets brudd. FNs spesialrapportør melder at de fleste som returneres til Eritrea forsvinner og forblir borte. Norge er en forkjemper for menneskerettigheter g utvikling, og har ved flere anledninger krevd at Eritreiske myndigheter åpner opp og innfrir befolkningens rettigheter.

Da det ikke ser ut til å ha blitt noe markant endring er det derfor svært betenkelig at regjeringen har innledet samtaler med mål om å få til en returavtale.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Det er et mål for Regjeringen å arbeide for returavtaler med flere land. Eritreere er den desidert største gruppen asylsøkere til Norge, med 3 258 søknader i 2013 og 1 440 søknader ved utgangen av mai i år. Det befinner seg over 500 utreisepliktige eritreere på norske mottak.

Når det gjelder statssekretær Gulatis besøk i Eritrea omhandlet samtalene migrasjonsspørsmål og mulighetene for et samarbeid om retur. Spørsmål om menneskerettigheter og økt åpenhet overfor verdenssamfunnet var også tema som ble diskutert. Dette er viktige temaer for Norge. Vårt ønske er å fortsette med samtaler i nær fremtid, samt innhente mer kunnskap om forholdene i Eritrea.

Jeg må imidlertid minne om at det i henhold til utlendingsloven er UDI og UNE som behandler søknader om beskyttelse i Norge. Departementet kan ikke instruere om utfallet i enkeltsaker, med unntak av saker som omhandler grunnleggende nasjonale interesser og/eller utenrikspolitiske hensyn. I sin saksbehandling foretar UDI og UNE vurderinger av om retur er forsvarlig og om vedtakene som fattes er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Regjeringen har tiltro til at UDI og UNE foretar sine vurderinger på en forsvarlig måte.