Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:988 (2013-2014)
Innlevert: 19.06.2014
Sendt: 20.06.2014
Besvart: 25.06.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Ser statsråden behovet for at «jurist» kan bli en beskyttet tittel, i likhet med eksempelvis sivilarkitekt og siviløkonom, slik at den kun kan benyttes av personer med en cand.jur-grad eller en master i rettsvitenskap?

Begrunnelse

Jusstudiet var tidligere et seksårig embetsstudium som gav den akademiske tittelen cand.jur. For en tid tilbake ble studiet, sammen med en rekke andre studier, endret til en femårig mastergrad i rettsvitenskap.

Den siste tiden har flere utdanningsinstitusjoner tilbudt en treårig bachelorgrad i rettsvitenskap, og disse studentene begynner nå å bli ferdige med sine studier og skal søke jobb. Dette medfører enkelte utfordringer med hensyn til hvem som bør kunne kalle seg «jurist». Tradisjonelt har «jurist» vært knyttet til en fem-/seksårig utdannelse, og er nok også noe mange forbinder med lang utdanning og høy kompetanse både hva gjelder juridiske kunnskaper og kunnskap om juridisk metode.

Etter undertegnedes syn er det betydelig forskjell på en juridisk bachelorgrad og en mastergrad/cand.jur-grad, og tittelen «jurist» bør forbeholdes dem som innehar en mastergrad/cand.jur-grad.

Undertegnede er for øvrig kjent med at enkelte har ytret seg om at det kan være hensiktsmessig med en egen definisjon av hvem som kan benytte tittelen jurist i den nye advokatloven som er under utarbeidelse, og imøteser også statsrådens eventuelle betraktninger om dette.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Den som har fullført en mastergrad i rettsvitenskap, kan bruke tittelen ”master i rettsvitenskap”. Dette er en tittel som er beskyttet etter Kunnskapsdepartementets gradsforskrift (forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler). Etter gradsforskriften er det Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø som har rett til å gi denne tittelen. Dette innebærer at det bare er kandidater som har avlagt en femårig mastergrad ved disse utdanningsinstitusjonene som kan bruke denne tittelen, og jeg mener at dette dekker behovet for å opplyse om forskjellen mellom kandidater som har tatt en mastergrad i rettsvitenskap og kandidater som har tatt en treårig bachelorgrad i rettsvitenskap.

Gradsforskriften beskytter også enkelte titler som ble gitt etter tidligere gradssystem. Dette gjelder blant annet tittelen cand. jur. Dette innebærer at institusjoner ikke kan tildele de beskyttede titlene, alene eller som en del av en annen tittel. Dette betyr også at enkeltpersoner ikke kan titulere seg med en slik tittel, uten at vedkommende har oppnådd den tilsvarende graden gjennom utdanningssystemet.

Gradsforskriften gir en beskyttelse av gradstitler, og ikke profesjonstitler, med unntak av blant annet sivilarkitekt og siviløkonom. Grunnen til at nettopp disse titlene er beskyttet, er i stor grad fordi utdanningsinstitusjoner har tildelt titlene på vitnemål. Jurist har ikke vært benyttet av utdanningsinstitusjonene som en gradstittel, og jeg mener derfor at det ikke er naturlig at departementet beskytter tittelen jurist i medhold av gradsforskriften.

Når det gjelder spørsmålet om beskyttelsen av tittelen jurist bør inntas i advokatloven, er dette noe du i så tilfelle må ta med justis- og beredskapsministeren.