Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1008 (2013-2014)
Innlevert: 23.06.2014
Sendt: 23.06.2014
Besvart: 27.06.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Eg viser til at det i Prop. 93 S (2013-2014) blir orientert om at det har vore «store utfordringer med saksbehandlerverktøyet til både lokal og sentral vergemålsmyndighet», og vidare at «som en følge av de vedvarende problemene ligger restansene på et høyt nivå, og fylkesmennene opplever situasjonen som kritisk».
Kan ministeren gjera nærare greie for kva som no blir gjort for at problema knytt til verjemålsreforma så raskt som mogleg kan bli løyste?

Begrunnelse

Den nye verjemålslova tredde i kraft 1. juli 2013. Overformynderia i kommunane vart med dette erstatta av Fylkesmannsembeta som verjemålsmyndigheit. I tillegg vart det etablert ei sentral verjemålsmyndigheit, som er lagt til Sivilrettsforvaltninga.

Informasjonen om gjennomføringa av verjemålsreforma og utfordringane som regjeringa kom med ved framlegginga av revidert nasjonalbudsjett, høver godt med tilbakemeldingar frå sivile aktørar om same saka. Det blir til dømes meldt om særs lange svartider på ulike søknadar frå verje til Fylkesmannsembeta. I tillegg melder verjer om at det er ei særs lang ventetid på å få utbetalt godkjent honorar.

Dette synleggjer at situasjonen blir opplevd som alvorleg også av dei som har med verjemålsinstituttet å gjera til dagleg. Mykje kan tyde på at styresmaktene ikkje har teke inn over seg kompleksiteten verjemålsreforma og gjennomføringa av denne har ført med seg.

Den store taparen som følgje av denne situasjonen kan raskt bli dei som har verje og rettstryggleiken deira, altså nettopp den gruppa verjemålsreforma skulle styrkje rettstryggleiken til.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Verjemålslova, som tok til å gjelde 1. juli 2013, danna grunnlag for ei omfattande organisatorisk reform. 428 overformynderi blei avvikla og om lag 50 000 verjemålssaker blei overført til 18 fylkesmannsembete. I tillegg blei store personalressursar overført frå kommunane til staten. Reforma innebar også at midlar blei flytta til ei sentralt forhandla bankløysing. Per i dag utgjer midlane om lag 15 milliardar kroner. Det organisatoriske arbeidet har i all hovudsak gått etter planen.

Som stortingsrepresentant Klinge peiker på, har det dessverre likevel vore store utfordringar i verjemålsforvaltninga. Embeta har store restansar og altfor lang ventetid. Dette skuldast feil i dataløysinga, som ein enno ikkje har klart å rette opp. Det er ikkje akseptabelt at desse problema ikkje er løyst eit heilt år etter at reforma starta.

Departementet er i tett dialog med leverandøren av systemet. For å sikre merksemd og prioritet har det mellom anna vore møte mellom leverandørens konsernsjef og departementsrådane i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Den 15.6.2014 fekk departementet ein ekstern rapport med forslag om tekniske løysingar og alternativ til gjeldande avtale. Rapporten er no til vurdering i departementet.

Som ansvarlig statsråd er eg opptatt av at vi får til ei god dataløysing som embeta kan leve med både på kort og lang sikt. Dette har utan tvil høg prioritet i Justis- og beredskapsdepartementet.