Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1013 (2013-2014)
Innlevert: 24.06.2014
Sendt: 24.06.2014
Besvart: 27.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): I A-magasinet 20.juni sto historia om to år gamle Daniel som døyde etter feilbehandling i 2009, og om korleis sjukehuset i ettertid prøvde å tilsløre kva som eigentleg skjedde. Helsetilsynet har ikkje opna tilsynssak før no. Visepresident i Legeforeninga, Jon Helle, uttalar at dei er i kontakt med sjukehustilsette som opplever represaliar frå leiinga når dei varslar.
Meiner helseminister at norsk helsevesen kan akseptere ein slik praksis, og vil Stortinget bli informert om situasjonen og tiltak?

Begrunnelse

I Aftenposten 20.juni uttaler Jon Helle, visepresident i Legeforeininga dette:

"Noen sykehusledere er opptatt av åpenhet, men dessverre er det en del eksempler på det motsatte. Vi er jevnlig i kontakt med sykehusansatte som opplever represalier fra ledelsen når de varsler. Enkelte sykehusledere er mest opptatt av å skape glansbilder. Det vi trenger er en åpenhetskultur som starter øverst og som preger hele virksomheten. Noen ledere stopper bekymringsmeldinger tidlig og hindrer en åpenhetskultur (..)"

Underteikna meiner dette er svært alvorlege opplysningar, og ein kultur som ikkje kan tolererast i norsk helsevesen.
Det er behov for at helseminister gjer greie for desse alvorlege opplysningane som er komen fram. Det trengs forsikring om at det vil tas grep og kva Regjering og helseminister konkret har tenkt å gjere for å ende på denne skadelege praksisen og korleis ein skal sikre leiarar som både krav og oppmuntrar til å melde skadelege hendingar, ikkje det motsette. Det er og behov for å orientere Stortinget om dagens praksis når det skjer eldige hendingar - om helsetilsynet si rolle, om korleis utrykningseininga fungerer og om korleis meldeordninga fungerer.
Stortinget bør også få ei forklaring på kvifor det tok så mange år før Helsetilsynet opna tilsynssak i den såkalla " Danielsaka", omtala i Aftenposten 20/6-14, og om det fins fleire liknande saker der Helsetilsynet ikkje har gjort jobben sin.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg uttrykke medfølelse til Daniels foreldre etter hendelsen på sykehuset i 2009. Jeg er svært opptatt av at sykehusene er åpne og ærlige når uønskede hendelser skjer. Dette formidlet jeg senest til de regionale helseforetakene i felles oppfølgingsmøte den 17. juni i år, og i møte med sykehusdirektørene 24. juni i år. Ved uønskede hendelser i sykehusene så skal dette umiddelbart meldes i tråd med melde- og varslingsplikten etter henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3a. Dette for å ivareta pasientenes og pårørendes rettigheter, og for å kunne lære av feilene.
Vi er i gang med å utvikle pasientens helsetjeneste, og åpenhet og ærlighet skal være grunnleggende prinsipper. Jeg er opptatt av at pasientene settes først, og at pasientene og pårørendes perspektiv også legges til grunn. Jeg vil etablere en undersøkelseskommisjon i helsevesenet som er uavhengig av Helsetilsynet. Kommisjonen skal ikke fastslå skyld eller ansvar, men få alle fakta på bordet og komme til bunns i sakene. Dette er viktig både for at pasient og pårørende skal få svar, og for at helsepersonell og helsetjenesten skal lære når feil skjer. Åpenhet kan være brutalt i noen sammenhenger, men det er ingen vei utenom.
Det har skjedd mange forbedringer de siste årene, men jeg opptatt av helsetjenesten skal bli enda bedre på pasientsikkerhet. Jeg ønsker at vi skal arbeide etter tre akser parallelt; bedre ledelse, bedre systemer og bedre kultur. Jeg er opptatt av lederansvaret, og jeg vil at det å styre pasientsikkerhet skal prioriteres, helt fra øverste leder og i alle ledernivåene nedover i virksomhetene.
Fra 1. januar i år fikk vi lovendringer som innebærer at helse- og omsorgstjenesten skal informere pasienter og pårørende om hvilke tiltak som iverksettes for at lignende hendelse ikke skjer igjen. I tillegg har pasienter og pårørende fått en innsyns- og uttalerett i tilsynssaker. Helsetjenesten har tidligere hatt en plikt til å undersøke hva som er årsak til hendelsen og korrigere virksomheten. Det som er nytt nå er at pasienter og pårørende, som er berørt av hendelsen, også skal informeres om dette arbeidet.
Forrige regjering nedsatte et utvalg (Syse-utvalget) for å vurdere hvordan alvorlige uønskede hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges opp av samfunnet. Utvalget skal levere en NOU 1. september 2015. Denne regjeringen vil som tidligere nevnt etablere en uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Jeg har derfor utvidet Syse-utvalgets mandat til blant annet å vurdere hvordan en slik kommisjon kan etableres. Jeg har også bedt utvalget om å vurdere om politiet bør ha egen helsefaglig kompetanse for å kunne etterforske alvorlige uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten, eller om det er tilstrekkelig å hente inn slik kompetanse når det er nødvendig. Utvalget har også blitt bedt om å utrede om melde- og varslingsplikten etter henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3a også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
I 2010 lovfestet Stortinget en ny § 3-3a som gav sykehusene varslingsplikt til Helsetilsynet om slike hendelser alvorlige uønskede hendelser. Dette for at tilsynsmyndighetene skulle få informasjon om alvorlige uønskede hendelser. Med alvorlig uønskede hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko.
For å sikre raskere og bedre tilsynsmessig oppfølging av slike alvorlige uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten, ble det i 2010 etablert en undersøkelsesenhet i Helsetilsynet som skal behandle varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Rask tilgang til informasjon kort tid etter hendelsen, mulighet til direkte kontakt med involverte, og befaring på stedet er sentralt.
Undersøkelsesenheten hos Helsetilsynet skal jobbe raskere og tettere på de involverte og berørte for å få oversikt over hendelsen, sikre innsamling av relevant informasjon, identifisere uforsvarlige forhold, undersøke og analysere årsakssammenhenger, stimulere til læring i tjenestene og dermed bidra til å redusere risiko for at det samme skal skje igjen. Når det vurderes og besluttes å gjennomføre stedlig tilsyn, avklarer Helsetilsynet om hendelsen/dødsfallet også er meldt til politiet. Dersom så er tilfelle, har Helsetilsynet, jfr. egen samarbeidsavtale med Riksadvokaten, dialog med politiet før det stedlige tilsynet. I tilknytning til alle stedlige tilsyn tilbys pasienter/pårørende samtaler med tilsynslaget.
Representanten Toppe spør om hvorfor det har tatt mange år før Helsetilsynet har tatt opp saken på nytt. Helsetilsynet har informert departementet om at de ikke kjenner til at det tidligere har vært stilt spørsmål ved de vurderinger og den konklusjonen som ble trukket. Det har derfor ikke vært grunnlag for å ta saken opp igjen på et tidligere tidspunkt. Det er nå, i forbindelse med Aftenposten sine oppslag i denne saken fremkommet nye opplysninger og angivelig fra flere hold om at prosessen internt i sykehuset kan ha vært kritikkverdig.
Helsetilsynet vurderer å gå igjennom saker på nytt når det reises kritikk mot saksbehandlingen eller det fremkommer nye opplysninger. Selv om oppslagene i denne saken bygger på opplysninger fra anonyme kilder, legger Helsetilsynet til grunn at det skal la seg gjøre å få frem de relevante opplysningene på en etterprøvbar måte i den videre behandlingen av saken. I tråd med dagens praksis vil Helsetilsynet innhente informasjon og gå i dialog med de etterlatte som en del av gjennomgangen i saken. Jeg vil ikke kommentere hendelsesforløpet ytterligere i denne saken før Helsetilsynet har konkludert.
Jeg vil som helse- og omsorgsminister gi et tydelig signal om at regjeringen setter kvalitet og pasientsikkerhet i sentrum ved å legge frem årlige meldinger til Stortinget. Formålet med en slik årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet vil være å gi Stortinget en beskrivelse av status og utfordringer i hele helse- og omsorgstjenesten. Jeg vil legge frem den første meldingen høsten 2014. Denne meldingen skal ta utgangspunkt i årsmeldingene til pasient- og brukerombudene, Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning samt enkelte andre relevante kilder. Meldingen skal videreutvikles på sikt.
Når det gjelder varslinger etter spesialisthelsetjenesteloven, er dette en plikt etter loven, og sykehusene må legge til rette for at ansatte kan varsle, og også ha gode rutiner for å følge opp varslingene. Varslinger både etter spesialisthelsetjenesteloven og etter arbeidsmiljøloven skal ikke møtes med sanksjoner. Jeg vil i den forbindelse vise til at arbeidsmiljølovens § 2-5 som slår fast at gjengjeldelse mot den som på en forsvarlig måte varsler om kritikkverdige forhold er i strid med loven. Jeg vil understreke at det er viktig at medarbeiderne opplever stor åpenhet og takhøyde rundt spørsmål om kritikkverdige forhold.
Jeg har i mange år vært sterkt engasjert i pasientenes og pårørendes rettigheter når uønskede hendelser forekommer. Som helse- og omsorgsminister vil jeg ikke akseptere en praksis slik den er beskrevet i Aftenpostens A-magasin. Det er naturlig for meg i den årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet å orientere Stortinget om hvordan de ulike meldesystemene fungerer, og hva som er status og utfordringer i hele helse- og omsorgstjenesten.
Vi er helt avhengig av at helsetjenesten tilstreber åpenhet om alle uheldige forhold slik at uønskede hendelser ikke fordekkes, men blir belyst slik at pasient og pårørende får riktig informasjon, og at helsepersonell og helsetjenesten lærer av hendelser. Dette er antagelig det viktigste omdømmearbeidet vi kan gjøre i helsetjenestene.
Som tidligere nevnt påhviler det ledelsen i sykehusene et særlig ansvar og jeg vil at ledelse av arbeidet med pasientsikkerhet skal prioriteres, helt fra øverste leder og i alle ledernivåene nedover i virksomhetene. Pasienter og pårørende skal være trygge på at de får den informasjon og oppfølging de har behov for og krav på når slike uønskede hendelser skjer.