Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til statsministeren

Dokument nr. 15:1023 (2013-2014)
Innlevert: 27.06.2014
Sendt: 27.06.2014
Besvart: 04.07.2014 av statsminister Erna Solberg

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva tenker statsråden om at det foreslåtte forbudet mot tigging vil kunne anses å være i strid med ytringsfriheten i grunnlovens § 100 og EMK artikkel 10, samt diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14?

Begrunnelse

Ytringsfriheten er hjemlet i grunnlovens § 100, og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10.

Østerrikes forfatningsdomstol kom i 2012 til at et totalforbud mot tigging på offentlig sted var i strid med artikkel 10 i EMK, den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter, som beskytter retten til å ytre seg offentlig om sin egen sosiale situasjon. Domstolen uttalte at lover som innskrenker friheten til ytringer i utgangspunktet er forbudt - med mindre de er absolutt nødvendig og dersom de kommer i konflikt med andres ukrenkelige rettigheter i et demokratisk samfunn.

Det er grunn til å anta at forbudet som er foreslått i Norge vil vurderes på samme måte, og at et slikt forbud vil være i strid med både artikkel 10 i EMK og grunnlovens § 100.

Forbudet som er foreslått, er rettet mot de såkalte «organiserte formene for tigging» og mot tigging som kan være knyttet til «menneskehandel og annen kriminalitet». Dersom en med dette har til hensikt å ramme enkelte folkegrupper vil forbudet være i strid med diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14.

Professor Mads Andenæs ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo har menneskerettigheter som sitt spesialområde.

Han uttaler følgende til VG 16.juni i år: - Dersom forbudet peker i en spesiell retning, mot én enkelt folkegruppe, er det fare for at tiggerforbudet kan bryte mot forbudet mot diskriminering.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Stortinget vedtok i juni endringer i politiloven der kommunene fikk hjemmel til å innføre forbud mot tigging på offentlig sted i sine politivedtekter.

Lovforslagets forhold til menneskerettighetene ble utredet i Justis- og beredskapsdepartementet før saken ble sendt på høring. Både høringsbrevet og den senere proposisjonen redegjorde for mulige utfordringer, men departementets konklusjon var at den foreslåtte lovendringen ikke vil være i strid med aktuelle konvensjonsbestemmelser.

Så vidt departementet kjenner til, finnes det ingen praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som tar sti1ling til spørsmålet om tigging omfattes av EMK artikkel 10. Selv om tigging skulle være omfattet av ytringsfriheten, vil et forbud likevel være tillatt etter EMK artikkel 10 hvis det er nødvendig for å forebygge uorden og kriminalitet ener verne om andres rettigheter.

Departementet mente at regelverket slik det var før de nylig vedtatte endringene i politiloven, ikke i tilstrekkelig grad ga virkemidler som var egnet til å forebygge kriminalitet herunder menneskesmugling og sørge for ro og orden. En hjemmel til å la kommunene bestemme et generelt tiggeforbud i egen kommune, er egnet til å oppnå formålet om å bekjempe ordensproblemer. Hensynet til å unngå at folk utsettes for aggressiv eller pågående oppførsel på gaten, må anses å være en relevant og tilstrekkelig begrunnelse for et slikt forbud.

Departementet undersøkte om det forelå relevant rettspraksis eller vurderinger av forholdet mellom tiggeforbud og menneskerettighetene i andre europeiske land. Både løsningene man har valgt og nasjonale domstolers vurdering av forholdet til menneskerettighetene varier fra land til land. Det er riktig at den østerrikske forfatningsdomstolen i to dommer i 2012 har kommet til at lokale, generelle tiggeforbud er i strid med retten til ytringsfrihet etter EMK artikkel 10. På den annen side har den sveitsiske føderale domstolen i en dom 9. mai 2008 funnet at en straffebestemmelse som setter totalforbud mot tigging i Genève, ikke er i strid med den føderale grunnlovens bestemmelser om rett til personlig frihet, som setter liknende vilkår for å gjøre inngrep i rettigheten som EMK artikkel 10. Det eksisterer generelle forbud mot tigging, enten på nasjonalt eller lokalt nivå, blant annet i Danmark, Nederland, Sveits og Storbritannia. Den rådende oppfatningen i de nevnte landene er at forbudene ikke er i strid med menneskerettighetene.

De kommunale forbudene mot tigging forutsettes å være ikke-diskriminerende utformet, og departementet legger til grunn at forbud som vedtas med hjemmel i politiloven ikke vil bli praktisert på en diskriminerende måte. Forbudet vil dermed ikke komme i strid med diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14.

Når det gjelder forslaget om et nasjonalt forbud mot tigging som Stortinget har bedt regjeringen legge frem, vil forholdet til menneskerettighetene bli vurdert i høringsforslaget slik at høringsinstansene kan kommentere spørsmålet.