Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1028 (2013-2014)
Innlevert: 27.06.2014
Sendt: 27.06.2014
Besvart: 03.07.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Statsråden bes å redegjøre for lovverk, forskrifter, retningslinjer og brev fra offentlige myndigheter som gjelder ovenfor de institusjoner/bedrifter som analyserer DNA-prøver av de enkelte rovdyr, samt hvilke faste og variable kostnader som staten betaler for ved prøver fra de ulike institusjoner/bedrifter og hvilke tidsfrister som gjelder fra mottatt prøve til ferdig analysert resultat?

Begrunnelse

Myndighetene oppfordrer folk til å sende inn prøver til identifisering av rovdyr ved DNA-testing. Rask identifikasjon er viktig for å iverksette skadereduserende tiltak.

I midtre del av Buskerud har ulven herjet med storvilt og sau det siste året. Fire (4) prøver er innsendt, bare en (1) er analysert med individresultat. De tre (3) andre fra 31/3-14 og 11/5-14 er ikke analysert. Ved gjennomgang av rovbase 3.0 går det frem at det er svært mange innsendte prøver, i hele landet for alle rovdyrartene, som ikke er analysert.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Jeg vil innledningsvis orientere om at det de siste to årene har vært arbeidet intensivt med å samordne metodene for bestandsovervåking av de fire store rovdyrene mellom Norge og Sverige. I dag har vi felles metoder og instrukser for overvåking av gaupe og jerv, og vi er i ferd med å sluttføre arbeidet også for brunbjørn og ulv. Alle gjeldene instrukser er lett tilgjengelig på hjemmesidene til Rovdata (www.rovdata.no). På samme sted er også tilgjengelig den nasjonale kontrakten som Miljødirektoratet har med Rovdata og kontrakten som Rovdata har med Høgskolen i Hedmark angående overvåkingen av ulv.

I dag er det tre ulike genetiske laboratorier som analyserer DNA-prøver fra store rovdyr i Norge. Bioforsks laboratorium ved Svanhovd i Pasvik analyserer prøver fra brunbjørn, Norsk institutt for naturforskning (NINA) analyserer ulveprøver, mens ansvaret for prøver av jerv er delt mellom NINA og Universitetet i Uppsala. På svensk side er det Sveriges landbruksuniversitet, Grimsø forskningsstasjon, som analyserer ulveprøver, mens jerv sendes til Universitetet i Uppsala. For bjørn benytter Sverige både Bioforsk Svanhovd, Sveriges landbruksuniversitet i Umeå, samt et fransk genetisk laboratorium i Grenoble. Av biologiske og metodiske årsaker benyttes DNA-analyser i begrenset grad i overvåkingen av gaupe, men NINA og Universitetet i Uppsala utfører slike analyser ved behov. Rovdata samarbeider tett med de genetiske laboratoriene i begge land, og utarbeider rapporter og formidler resultater i fellesskap med de ulike institusjonene. For alle disse aktørene gjelder at de både fyller en viktig rolle ved å gjennomføre analyser som benyttes i den årlige overvåkingen, samt at de arbeider med og samarbeider om utvikling av genetiske metoder, bidrar til å rasjonalisere analyseteknikker og innsamlingsmetodikk, og leverer data løpende til en felles norsk/svensk database (Rovbase), som driftes av Miljødirektoratet.

Avtalene som er inngått med de ulike laboratoriene innebærer at laboratoriet skal gjennomføre analyser av et estimert antall prøver, samt at de ulike laboratorier skal drive metodeutvikling, rapportering, bidra i møtesammenheng ved behov, samt samarbeide og sikre kalibrering av resultatene mellom de ulike laboratorier sine analysemaskiner. Prisen pr prøve som analyseres er ca. 1000 kroner, men vil kunne variere særlig på bakgrunn av hvilke tempokrav forvaltningen setter til å levere resultat. Den mest rasjonelle arbeidsformen er å samle sammen et antall prøver som analyseres samlet. Ved særlige behov kan enkeltprøver analyseres fortløpende, men dette innebærer normalt en firedobling av kostnadene.

Tidsfristene for ferdigstilling av innsamlet materiale er primært bestemt av de rapporteringsfrister som fremgår av kontrakten Miljødirektoratet har med Rovdata om Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt. For hver av artene er det dermed den årlige rapportering av bestandens status som er grunnlag for krav om gjennomføring av analyser. Normalsituasjonen er at prøver samles inn i felt, akkumuleres hos regionalt rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn, og sendes derfra til aktuelt analyselaboratorium. I unntakstilfeller sendes også enkeltprøver der forvaltningen har særlige behov for avklaring av en konkret prøve. Slike avklaringer kan eksempelvis være å identifisere om en prøve er fra en genetisk verdifull ulv, eller om en prøve fra et bestemt individ er fra en konkret skadevolder.

Innsamlede biologiske prøver registreres fortløpende i Rovbase. Prøver som er registrert i Rovbase er synlig for publikum på internettsiden (www.rovbase.no) straks de er lagret. Det vil alltid ta noe tid fra prøver blir registrert i Rovbase til analyseresultat foreligger, og derfor vil det til enhver tid ligge prøver i basen som ikke er analysert. Prøvene blir fortløpende oppdatert straks analyseresultat er klart. Det er et sterkt fokus på åpenhet rundt datamateriale og tall i bestandsovervåkingen, og det er viktig at publikum kan følge med på prøver de selv har levert og gjenfinne dem samt analyseresultat i Rovbase.

For ulv er det definert i kontrakten mellom Rovdata og Miljødirektoratet at resultater fra DNA-analysene årlig skal foreligge innen 1. august. For de fleste prøver vil imidlertid resultatet foreligge i Rovbasen før denne tid. Den samlede fremstilling og analyse fra Rovdata vil også innarbeides i den årlige felles statusrapporten for ulvebestanden i Skandinavia. Etter 1. august 2013 er det for øvrig samlet inn 297 prøver av ulv i Norge, og av disse er så langt 236 analysert.

I sin begrunnelse viser representanten til konkrete prøver fra ulv som er samlet inn i Buskerud fylke siste år. Ved henvendelse til Rovdata har jeg fått opplyst at de har mottatt tre prøver fra Buskerud siden 1. januar i år. Den ene, som ble funnet 22. februar i Øvre Eiker, er analysert og resultat ligger i Rovbase. De to andre ble funnet 31. mars og 11. mai i Modum. Disse ble mottatt av Rovdata henholdsvis 22. april og 23. juni og prøvene er under analyse. Rovdata opplyste at de forventer at prøvesvar vil foreligge denne uka. Rovdata informerte videre om at det ikke er bedt om særskilt hasteanalyse av de aktuelle prøvene. Prøvene er derfor håndtert etter normal prosedyre som innebærer å samle sammen et antall prøver som analyseres samlet.

Representanten viser i sin argumentasjon til at analysene er viktige for å kunne iverksette skadereduserende tiltak. Dette er korrekt i de tilfeller det kan være tvil om hvilken art som volder skaden, men i de fleste tilfeller er skadevoldende art kjent. I slike tilfelle vil en DNA-analyse kunne bidra til å avklare spørsmålet om felling. I tilfeller der en ulv er genetisk viktig vil muligheten for eventuell felling være mer begrenset. Slike analyser kan først og fremst gjennomføres der individet kan følges over tid, særlig ved hjelp av sporsnø. Sommerstid er slik tett oppfølging av vandrende enkeltindivider utfordrende, og DNA-prøver kan dermed sjelden benyttes til å avklare fellingsspørsmål. Jeg vil også vise til at det ved hurtiganalyse normalt tar i underkant av en uke å analysere en prøve fra ulv. Ulveindivider vil normalt forflytte seg betydelige distanser på en uke, slik at analysene da i mange tilfeller vil ha mer begrenset verdi.