Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:1072 (2013-2014)
Innlevert: 01.08.2014
Sendt: 01.08.2014
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 07.08.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Vil regjeringen ta et tverrdepartementalt initiativ til å finne løsninger, både nasjonalt og internasjonalt, for å motvirke økt tilfelle av antibiotikaresistente bakterier?

Begrunnelse

Gjennom blant annet artikler i Dagens Næringsliv og Nationen har det blitt påvist stor mangel på kontroll og kunnskap om antibiotikaresistente mikrober blant Norges befolkning. Det påpekes blant annet at antibiotikaresistente bakterier har blitt et kjempeproblem i EU, som anslår at resistens fører til at 25 000 mennesker dør årlig. Det vises også til at det er et økende antall pasienter som legges inn ved norske sykehus med antibiotikaresistente bakterier i kroppen.
Utvalgslederen i ekspertutvalget om antibiotikaresistens peker på at det er lite data på hvor mange som er bærere av slike mikrober i normalbefolkningen. Professor i samfunnsmedisin Steinar Westin ved NTNU sier at frihandelssystemet i EU gjør det vanskeligere å hindre spredning av resistente bakterier og sykdommer.
Samtidig pekes det også på at det er lite data på utvikling av resistente mikrober på verdensbasis, men at det har skjedd en brå utvikling i gal retning de siste fem til ti årene.
Da dette er en utfordring som strekker seg fra medisinindustri, via reiseliv og over til matindustrien, kan et felles initiativ fra landbruksministeren, utenriksministeren, helseministeren, koordinert av samordningsministeren, være en del av løsningen på problemet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Antibiotika har reddet millioner fra livstruende sykdommer. Det er nå bred faglig enighet om at antimikrobiell resistens (AMR) representerer en svært alvorlig og global helsetrussel.
Bakterier finnes i de fleste miljøer både i og på mennesker og dyr, er assosiert til planter og matvarer, i jordsmonn og vann. Både matvarer og drikkevann kan lett forurenses med bakterier og etablering av tarmflora hos mennesker og dyr skyldes inntak av ulike mikrober (vanligvis gjennom føde). Antibiotikaresistens er et naturlig fenomen og finnes i varierende grad i alle økologiske nisjer hvor der finnes bakterier. I de siste 10-20 årene har det skjedd en kraftig økning i forekomsten av antibiotikaresistente mikrober i nær alle økologiske nisjer. Bruk og feilbruk av antibiotika, både til mennesker og dyr, er kanskje den viktigste drivkraften bak en slik utvikling, men også bruk av andre kjemiske stoffer kan bidra. Bakterier transporteres med mennesker, dyr, planter og varer over landegrensene og resistensgenene følger med ”på lasset”.
Infeksjoner med multiresistente bakterier er allerede en betydelig trussel mot helsen ettersom korrekt behandling ikke kan startes i tide eller fordi det ikke finnes effektiv behandling. Dette vil på sikt ikke bare ramme det direkte arbeidet mot mange alvorlige infeksjonssykdommer, men vil også blant annet kunne bety at for eksempel kirurgiske inngrep, kreftbehandling og behandling av premature barn kan bli vanskelig eller umulig å gjennomføre.
På denne bakgrunn er jeg glad for at AMR nå er satt høyt oppe på den internasjonale politiske dagsorden både av FN og EU. Tiltak mot AMR er også tema i nordiske fora. Som kjent pågår det allerede en rekke internasjonale initiativ mot AMR: Verdens helseforsamling (WHA 67) vedtok nettopp en resolusjon om at det skal lages en global handlingsplan mot AMR, det pågår et stort samarbeidsprosjekt mellom Nord-Amerika og EU (TATFAR), Europakommisjonen har en betydelig satsing mot AMR og Sverige leder det rådsinitierte Joint Programming Initiative on Antimicrobial Resistance (JPI-AMR), hvor også Norge deltar. Alle disse initiativene legger vekt på behov for samhandling mellom helsesiden, dyrehelsesiden, mat- og landbrukssiden og miljøsiden. Det blir derfor en utfordring framover å hindre duplisering og å bruke våre samlede ressurser på en mest mulig effektiv måte.
Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet opprettet i 2013 en tverrsektoriell ekspertgruppe med to eksperter fra hver sektor. Formålet var å utarbeide en rapport som skulle oppsummere det som i dag er kjent kunnskap på området antibiotikaresistens, inkludert kunnskapshull og mulige virkemidler, slik at vi blir best mulig rustet til felles innsats mot antibiotikaresistens framover. Arbeidsgruppen vil levere sin rapport i løpet av august måned. Så snart rapporten foreligger, vil jeg ta initiativ til et møte på politisk nivå mellom de fire departementene for å diskutere innholdet i rapporten og veien videre.