Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1078 (2013-2014)
Innlevert: 04.08.2014
Sendt: 04.08.2014
Besvart: 12.08.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hva er de konkrete tallfestede svarene med eventuell usikkerhetsmargin på mine spørsmål 1036, 1018, 974 og 973?

Begrunnelse

Jeg har stilt konkrete og relevante spørsmål om helseministerens forslag til såkalt "fritt behandlingsvalg". Helseministeren har ikke svart på noen av disse spørsmålene. Delvis er det vist til fremtidige budsjettforslag, men dette er ikke holdbart siden spørsmålene omtaler et konkret lovforslag som er sendt på høring, og som regjeringen har utredet. Det kan ikke være slik at høringsinstansene får vite konsekvensene av loven først etter at loven er vedtatt. Stortinget har også krav på å få vite hvordan departementet har benyttet de betydelige bevilgningene som er gitt for å utrede forslaget, og hvilke vurderinger og beregninger som statsråden har gjort så langt.

Statsråden kan i sine svar så langt ikke redegjøre for hvordan Stortingets bevilgninger er brukt til å utarbeide forslaget. Statsråden kan ikke anslå hvor mye helsemyndighetene trenger av ressurser til og etablere og drifte den nye ordningen med automatisk finansiering på en forsvarlig måte. Statsråden vil ikke fortelle hvordan han har utarbeidet anslaget på 150 millioner kroner i kostnad til ordningen i 2015. Statsråden vil heller ikke oppgi grunnlaget for påstanden om at det ikke er behov for å dekke mer til pasientene enn laveste anbudspris minus et fratrekk. Helseministeren har heller ingen eksempler på aktører som kan klare økonomisk å levere med tilstrekkelig kvalitet innenfor ordningen til denne prisen.

Statsråden vil heller ikke oppgi differansen i kostnad og omfang mellom det han nå foreslår og det som ble lovet konkret før valget. Dette er forhold som åpenbart regjeringen må ha vurdert og utredet før forslaget ble lagt frem. Høringsinstansene og Stortinget bør derfor får svar på disse spørsmålene nå som forslaget er sendt ut på høring.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Fritt behandlingsvalg innebærer en utvidelse av pasientenes rett til å velge behandler, og gir private økte muligheter til å tilby sine helsetjenester. Virksomheter som blir godkjent for å levere helsetjenester gjennom fritt behandlingsvalgordningen, gis mulighet til å levere definerte helsetjenester til en pris fastsatt av staten. Dette vil gi pasientene økt valgfrihet, mobilisere kapasitet hos private leverandører og stimulere de offentlige sykehusene til å drive mer effektivt.

Ordningen fritt behandlingsvalg skal være en sikkerhetsventil for pasientene. Det er ikke et mål at ordningen skal bli størst mulig. Regjeringen er opptatt av at fritt behandlingsvalg innføres på en forsvarlig måte. Rammen for prisfastsettelse i ordningen skal ikke medføre at anbudsinstituttet svekkes. Anbudsinstituttet er den måten som best ivaretar hensynet til kostnadseffektivitet. Parallelt med innføring av fritt behandlingsvalg legger derfor departementet opp til økte kjøp gjennom anbud. Anbud skal være hovedkanalen for kjøp fra private og legge til rette for økt valgfrihet i sykehusvalg og stimulere de offentlige sykehusene til å bli bedre og mer effektive.

Fritt behandlingsvalg skal budsjetteres og dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Utgiftene skal budsjetteres realistisk i de årlige budsjettene, og skal budsjetteres i tillegg til den aktivitetsveksten som ellers ville blitt lagt til grunn for bevilgningene til spesialisthelsetjenesten. Det tas sikte på å innføre fritt behandlingsvalg i 2015. Utgiftene i 2015 er foreløpig anslått til 150 mill. kroner. De budsjettmessige konsekvensene av fritt behandlingsvalgreformen vil i sum avhenge både av hvor mange pasienter som velger å benytte fritt behandlingsvalg og av sykehusenes evne til å øke aktiviteten utover budsjettert aktivitetsvekst. Den største kostnaden vil trolig komme som følge av økt aktivitet i den offentlige styrte spesialisthelsetjenesten. Budsjettmessige konsekvenser av å innføre fritt behandlingsvalg vil regjeringen komme tilbake til ved fremleggelsen av de årlige budsjettforslagene.

Jeg viser i tillegg til Prop. 93 S (2013–2014), jf. Innst. 260 S (2013-2014) som ble vedtatt av Stortinget 20. juni 2014. Her fremgår det at Stortinget sluttet seg til en bevilgningsøkning på til sammen 17 mill. kroner til ordningen med fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Utvikling av forslaget i høringsnotatet er på vanlig måte utarbeidet i departementet, innenfor de ordinære budsjettrammene.