Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1096 (2013-2014)
Innlevert: 12.08.2014
Sendt: 12.08.2014
Besvart: 19.08.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Når lærerkandidater i den videregående skolen går ut av et ordinært utdanningsløp og over til en arbeidsmarkedsbedrift mener statsråden da at pengene skal tilfalle skolen eller bedriften, hvordan fungerer dette i dag, og hva er begrunnelsen for dette?

Begrunnelse

Jeg har mottatt henvendelse fra kommunepolitikere som stiller spørsmål ved finansieringen av lærerkandidatordningen.

Regjering og storting har vedtatt at skolene skal få midler til å drive spesialundervisning for elever med særlige lærevansker. Midlene følger i utgangspunktet hver enkelt elev. Når eleven går ut av et ordinært opplæringsløp i skolen for å bli lærekandidat, er det ofte arbeidsmarkedsbedrifter som står for det tilrettelagte opplæringstilbudet. Likevel er det den videregående skolen som får pengene.

Arbeidsgiverforeningen for Vekst- og attføringsbedrifter (ASVL) skal ha bedt om at dette misforholdet rettes opp, slik at rettighetselever får et likeverdig tilbud i alle fylker. Forslaget er å lage en avtalemal som sikrer at pengene følger rettighetseleven.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det er fylkeskommunene som har ansvar for den videregående opplæringen – herunder spesialundervisning og fagopplæring. Dette finansieres gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. En lærekandidat har som mål å gå opp til en kompetanseprøve, som er en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Kandidatene tegner en opplæringskontrakt med en lærebedrift. Ved bedriftsopplæring betaler fylkeskommunene tilskudd til lærebedrift etter retningslinjer og satser fastsatt av departementet, jf. forskrift til opplæringslova § 11-4. Midler til dette ligger i rammetilskuddet til fylkeskommunene. I henhold til § 4-2 i opplæringslova har lærekandidater rett til spesialundervisning dersom de ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Denne retten har de på lik linje med elever. Det er fylkeskommunen som etter opplæringsloven har plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidater og dekke kostnadene ved dette. Dersom en bedrift har tegnet opplæringskontrakt med en lærekandidat som har rett på spesialundervisning, har bedriften plikt til å medvirke til at retten oppfylles. Dersom lærebedriften mener at det er særskilte utgifter som de bør få dekket, må de ta dette opp med fylkeskommunen, for eksempel ved inngåelse av opplæringskontrakten. Spesialundervisning er en individuell rett og det individuelle behovet er svært varierende. Jeg kan derfor ikke se at det er hensiktsmessig med en nasjonal mal for dette. I tillegg til midlene som ligger i rammen til fylkeskommunene, bevilges et ekstraordinært tilskudd til lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater med særskilte behov over Kunnskapsdepartementets budsjett. Ordningen er søknadsbasert, administreres av Utdanningsdirektoratet og påvirkes direkte av bevilgningene i statsbudsjettet. Denne regjeringen økte i 2014 bevilgningen til denne ordningen med 10 mill. kroner. Jeg er selvfølgelig åpen for råd og innspill, både fra organisasjoner og arbeidslivet, om hvordan ordningen kan bli enda bedre.