Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1104 (2013-2014)
Innlevert: 14.08.2014
Sendt: 14.08.2014
Besvart: 22.08.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Flere barn med behov for langvarige, koordinerte helsetjenester får dette på en barneavdeling på sitt nærsykehus. Når barnet fyller 18 år, mister barnet tilbudet ved barneavdelingen.
Vil helseministeren se på unntaksordninger for særskilte tilfeller der barn som gjennom hele livet har blitt fulgt opp av en barneavdeling på sykehus, får fortsette med dette tilbudet også etter fylte 18 år?

Begrunnelse

Jeg har blitt kontaktet av en mor med et "barn" med flere sjeldne sykdommer og en forventet levetid på ett til to år til. "Barnet" og pårørende har kun forholdt seg til en barneavdeling på et sykehus på Sørlandet der de har tilbragt mellom 100 og 160 døgn i året på kontroller og behandlinger. Ettersom "barnet" nå har fylt 18 år skal behandlingen heretter foregå på inntil fire forskjellige sykehus, og i verste fall på åtte forskjellige avdelinger. Barnelegen ved sykehuset mener det er uforsvarlig at «barnet» ikke skal få ha sin avsluttende del av livet rundt mennesker «barnet» kjenner godt, og som gjennom flere år har opparbeidet seg kunnskap og kompetanse på "barnets" særskilte problemstilling. Situasjonen blir med dette beklagelig, både for "barnet" som fortsatt er på spedbarnsstadiet i utvikling, og for de pårørende. Dette oppleves som utrygt for «barnet» og uholdbart for mor som forsøker å stå i arbeid.

For de få barna som har levd sine liv med stadige innleggelser på barneavdelinger, og der livet nærmer seg slutten like etter fylte 18, etterlyser mor at barnet bør få fortsette å få helsetjenester ved barneavdelingen, dersom barnelegen mener dette er hensiktsmessig for barnet og pårørende.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For ungdom med nedsatt funksjonsevne innebærer endret status fra barn til voksen store forandringer både når det gjelder lovverk, økonomi og hvilke instanser som har ansvar for ulike tilbud og tjenester. For foreldrene betyr også overgangen mange endringer.

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon av 12. januar 2000 nr. 1217 er gitt med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 3-6, og inneholder særlige plikter overfor barn som oppholder seg i institusjon. Forskriften definerer barn som personer under 18 år, jf. § 3 første ledd.

I nevnte forskrift er det gitt regler om barns rett til samvær med foreldre under institusjonsoppholdet, dekning av foreldres reise- og oppholdsutgifter, og institusjonens plikt til å sørge for aktivisering og undervisning så langt barnets helsetilstand tillater det.

Videre går det fram av § 4 at barn skal fortrinnsvis legges inn på egne barneavdelinger. På alminnelige avdelinger som jevnlig mottar barn bør det innredes barnestuer.

Selv om helseinstitusjoner har plikt til å tilrettelegge særlig for barn under 18 år forutsettes det at tilbudet til personer som fyller 18 år vurderes i det enkelte tilfelle. Dette innebærer at dersom det er mest hensiktsmessig, kan det gis tilbud i barneavdeling også til personer som er fylt 18 år, for eksempel for ikke å få brudd i et godt tilbud. Det må foretas en konkret vurdering, og ses hen til hva som er faglig forsvarlig jf. bl.a. helsepersonelloven § 4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Mange barneavdelinger viser stor fleksibilitet når det gjelder overføring til voksenavdeling etter fylte 18 år. Som et eksempel kan det nevnes at ved barne- og ungdomsklinikken (BUK) på Ahus velger man den løsningen som en mener er best for pasienten. En følger ikke 18-årsaldersgrensen strikt. For eksempel ivaretar BUK ungdom med kroniske sykdommer som diabetes og kronisk tarmsykdom frem til avsluttet videregående skole, vanligvis 19 år.

Jeg legger til grunn at alle helseinstitusjoner legger til rette for at den enkelte får et best mulig tilpasset tilbud ut fra sin situasjon, også personer som har hatt et langvarig tilbud i barneavdeling og fyller 18 år.