Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1105 (2013-2014)
Innlevert: 14.08.2014
Sendt: 14.08.2014
Besvart: 21.08.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Har barne-, likestillings- og inkluderingsministeren iverksatt arbeid for å gjøre det straffbart for nordmenn å benytte seg av surrogati i utlandet, når kan det eventuelt forventes at regjeringen kommer til Stortinget med dette, og hva konkret gjør Norge for å bidra til et internasjonalt forbud?

Begrunnelse

Sommeren 2014 ville et australsk foreldrepar bare fullføre kjøpet av et av barna i et tvillingpar. Det andre barnet hadde Down syndrom og hjertefeil, surrogatmoren NN nektet abort og ble sittende igjen med forsørgeransvaret. I den forbindelse uttalte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til TV2 den 4. august 2014 følgende:

"Vi ønsker å bekjempe bruken av surrogati, og vi advarer norske borgere mot å benytte seg av det. Det er et problem, og det er et dilemma. Det er en industri i enkelte land som utnytter fattige kvinner, og det er viktig at vi bekjemper dette."

Ifølge norsk lov er surrogati forbudt i Norge, men det er straffefritak for å benytte seg av surrogati i utlandet og for privatpersoner å planlegge for det i Norge, samt for ambassadepersonell å bistå surrogatforeldre. I tillegg har Stortinget vedtatt midlertidige ordninger for å gi surrogatbarn uten juridisk tilknytning til sine norske foreldre, statsborgerskap. Hadde situasjonen med det australske foreldreparet oppstått i Norge kunne ikke norske myndigheter hindret dette.

Indieren NN saksøkte i 2013 den norske stat fordi hans kone og et barn døde i tvillingfødsel der kjøperne var et norsk foreldrepar. De norske foreldrene hentet den overlevende tvillingen til Norge. Bakgrunnen for søksmålet var at den norske stat utstedte visum til surrogatbarn. I den forbindelse uttalte daværende stortingsrepresentant, nåværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Solveig Horne, til NRK den 3. august 2013 følgende:

"Frp er redd for at det kan komme flere saker i kjølvannet av dette. Det som er viktig her er at alle partiene som er imot surrogati tør å ta debatten om dette skal få strafferettslige konsekvenser hvis du benytter deg av surrogati i utlandet."

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Helse- og omsorgsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for Bioteknologiloven. Svaret er derfor utformet med bidrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Surrogati er ikke tillatt i Norge. Selv om bioteknologiloven ikke har et eksplisitt forbud mot surrogati, kan surrogati ikke gjennomføres på lovlig måte fordi eggdonasjon er forbudt og fordi assistert befruktning bare kan gis til par som er samboende eller gift.

Det er straffbart for helsepersonell i Norge å medvirke til surrogati, også når selve surrogatihandlingen skjer i utlandet. Det er også straffbart for privatpersoner, virksomheter, foreninger eller organisasjoner i Norge å medvirke til at andre får barn ved hjelp av surrogati, typisk ved formidlingsvirksomhet.

Etter forslag fra Stoltenberg II - regjeringen ble straffebestemmelsen i bioteknologiloven endret slik at det nå uttrykkelig fremgår at privatpersoner som søker eller benytter tilbud som er i strid med loven, ikke kan straffes. Dette gjelder enten de mottar tilbud i Norge eller benytter seg av for eksempel surrogati i utlandet. Endringen trådt i kraft 1. juli i fjor.

Når personer bosatt i Norge inngår avtaler med surrogatmødre bosatt i et annet land, oppstår kompliserte etiske og juridiske problemstillinger. På bakgrunn av dette fraråder norske myndigheter at personer bosatt i Norge inngår og gjennomfører avtaler med surrogatmødre i utlandet. Hvis slik avtale likevel blir inngått, kan barnet komme i en situasjon hvor det ikke får juridisk tilknytning til en norsk forelder og følgelig ikke norsk statsborgerskap eller annen rett til opphold i Norge.

Surrogati er et globalt fenomen som krever globale løsninger, og sakskompleksets internasjonale karakter tilsier at det er behov for å foreta en helhetlig gjennomgang av regelsettene. Eventuelle nye norske løsninger på dette feltet kan derfor ikke ses isolert. Haag-konferansen for internasjonal privatrett, der også Norge er medlem, utreder problemstillinger som springer ut av internasjonale surrogatiarrangement. Sekretariatet til Haag-konvensjonen har levert foreløpige rapporter i 2011 og 2012, som blant annet kartlegger og omtaler ulike former for nasjonal lovgivning, menneskerettigheter, partenes sårbarhet og risiko ved bruk av surrogati. Våren 2014 kom en rapport om videre oppfølgning hvor sekretariatet foreslår å nedsette en ekspertgruppe. Haag-konferansen vil ta stilling til dette i 2015.

Utviklingen i Haag-konferansens arbeid vil ha betydning for en norsk gjennomgang av problemstillinger knyttet til surrogati. Det er vanskelig å gi en tidsangivelse for det videre arbeidet, men erfaringsmessig må det nok forventes at en slik prosess tar noe tid.