Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1122 (2013-2014)
Innlevert: 21.08.2014
Sendt: 21.08.2014
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 28.08.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): Beiteskader av grågås utgjør et stort problem for mange bønder i store deler av landet. Antall grågås har nesten doblet seg siden 1990- tallet. Arten grågås skal ivaretas, men må også forvaltes.
Forvaltningsplanen for grågås skal gjennomgås, når vil dette arbeidet være ferdigstilt?

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Det eksisterer ingen egen forvaltningsplan for grågås. Det ble imidlertid i 1996 utarbeidet en handlingsplan for forvaltning av gjess av en partssammensatt gruppe under ledelse av daværende Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Handlingsplanen omhandlet alle de syv aktuelle arter gjess, og adresserte relevante problemstillinger for den enkelte art.

En av konklusjonene i handlingsplanen var at konkrete tiltak for å forebygge skade eller refordele gjessenes arealbruk for å redusere omfang av skader, best kunne løses gjennom lokale forvaltningsplaner. I etterkant av 1996-planen er det derfor utviklet et stort antall lokale forvaltningsplaner.

I tillegg har administrative virkemidler blitt mer målrettet. Blant annet er jakttider utvidet og myndighetsnivåer endret. Dette innebærer at både rettighetshavere, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, Sysselmannen på Svalbard, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har roller i arbeidet.

I 2013 ble det benyttet om lag 4,0 mill. kroner til blant annet overvåking av gåseartene over Miljødirektoratets budsjett. Utover dette søkes det årlig om midler fra lokale og regionale brukere til tiltak innrettet mot gjess. Disse søknadene rettes til fylkesmenn og fylkeskommuner, og det foreligger ingen samlet oversikt over tildelinger til gåseformål i 2013 fra disse.

Siden 2006 har det videre vært avsatt midler over jordbruksavtalen for å legge til rette for beiteområder på jordbruksarealer for kvitkinngås og kortnebbgås i Nord-Trøndelag og i Nordland. De siste årene har 4,5 mill. kroner årlig vært øremerket til tiltaket. Midlene gis for å kompensere tapt avling, slik at kortnebbgås og kvitkinngås på full- eller overflatedyrka grasarealer med flerårig gras, kan beite fritt uten å bli jaget. I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2013 ble det også bestemt at miljøforvaltningen, i samarbeid med landbruksforvaltningen, skal revidere nasjonal forvaltningsplan for gås, og det skal tas utgangspunkt i eksisterende forvaltningsplaner.

Min vurdering er at oppfølgingen best løses på lokalt/regionalt nivå. Dette er også i samsvar med anbefalingene i handlingsplan for forvaltning av gjess fra 1996. Jeg viser også til at det de siste årene har vært en betydelig økning i kunnskapsnivået om gjess, noe som gjenspeiles i de lokale planene. Basert på en statusgjennomgang av de lokale planene vil jeg vurdere behovet for en ny samlet oppdatering av status for grågåsbestanden i Norge.