Skriftlig spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1141 (2013-2014)
Innlevert: 26.08.2014
Sendt: 26.08.2014
Besvart: 02.09.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): Ifølge SSB kan Norge i 2030 ha behov for 50 prosent flere ansatte i omsorgssektoren enn i dag. Da er det viktig å rekruttere folk inn i helsefaglig utdanning. I år er det flere enn før som ønsker å bli sykepleiere. Ved sykepleierutdanningene er det registrert 2,4 førstevalgsøkere per studieplass.
Hvordan vurderer statsråden kapasiteten ved helse- og omsorgsfaglige utdanninger, og hvordan vil regjeringen sikre god nok kapasitet i utdanningssystemet til å dekke fremtidens behov?

Begrunnelse

I stortingsmeldingen Morgendagens omsorg (Meld. St. 29, 2012-2013) pekes det på et sterkt økende behov for ansatte i helse- og omsorgsyrker fram mot 2030 og 2050. Framskrivninger basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, viser at behovet for antall årsverk i omsorgssektoren kan øke med nærmere 50 prosent eller om lag 60 000 årsverk fram mot 2030, og mer enn fordobles fram mot 2050.
I lys av dette har det fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for rekrutteringen av nye ansatte til helse- og omsorgsyrker, og til utdannelser som gir helsefaglig kompetanse.
Tall fra Samordna Opptak, viser at flere enn før ønsker å bli sykepleiere. Ved årets opptak til sykepleierutdanningene er det registrert 10 518 førstevalgsøkere til 4 452 studieplasser. Det tilsvarer 2,4 førstevalgsøkere per studieplass, og utgjør en økning på nesten 11 prosent fra i fjor.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold har 320 finansierte studieplasser innenfor sykepleierutdanningen. Når disse plassene er fylt opp, står mer enn 1100 kvalifiserte søkere på venteliste.
Det er svært positivt at flere ønsker å bli sykepleiere. Nå er det viktig at utdanningsinstitusjonene også har kapasitet til å utdanne nok kandidater til å dekke fremtidens behov for arbeidskraft i helsesektoren, og at det tilrettelegges for nok praksisplasser i spesialisthelsetjenestene og kommunene.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Over flere år har det vært en jevn økning i antallet som studerer helse- og sosialfag og sykepleie spesielt. Kapasiteten i sykepleierutdanningen har økt med 14,4 prosent fra 2008 til 2013 og antallet registrerte studenter på denne utdanningen var i 2013 om lag 14 400 studenter.
SSBs fremskrivninger viser samlet sett en god balanse mellom tilbud og etterspørsel etter universitets- og høyskoleutdannet personell med helse- og sosialfaglig utdanning i årene fremover på nasjonalt nivå. De helse- og sosialfaglige utdanningene har gjennomgående god rekruttering, men det er regionale variasjoner, og svak søkning til enkelte institusjoner kan over tid gi dårligere tilgang på kandidater noen steder. I stortingsmeldingen Morgendagens omsorg (Meld. St. 29 (2012-2013)) understrekes det imidlertid at det er knyttet betydelig usikkerhet til framskrivninger av utdanningsbehovet til helse- og omsorgssektoren. Departementet følger derfor kontinuerlig med på utviklingen og vurderer behovet for antall studieplasser i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.
Gode og relevante praksisstudier er en forutsetning for at helse- og velferdstjenestene skal få tilført kvalifisert personell med riktig kompetanse. I Meld. St. 13 (2011-12) Utdanning for velferd drøftes utfordringer rundt kvalitet og relevans knyttet til praksisstudier i helse- og sosialfagutdanningene. Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av dette satt i gang et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i praksisstudiene. Dette arbeidet koordineres av Universitets- og høgskolerådet og gjennomføres i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisstedene. Det er i tillegg etablert et samarbeid med KS om behovet for å sikre tilstrekkelig med praksisplasser av god kvalitet i kommunene.
Kunnskapsdepartementet satte høsten 2013 i gang et treårig prosjekt som skal bidra til å utvikle et system for analyse og formidling av fremtidige kompetansebehov i Norge. Kunnskap om fremtidige kompetansebehov er viktig informasjon både for de som skal ta utdanningsvalg, arbeidsgivere og myndighetene. Prosjektet skal bidra til å belyse usikkerhetsmomentene og gi et bedre informasjonsgrunnlag til de ulike aktørene.
Strategien for å møte utfordringene er å benytte den demografisk sett stabile perioden fram til 2020 til å forberede helsetjenesten på veksten i antall eldre. Det er imidlertid ikke bare utdanningskapasisteten som skal bidra til å sikre dette. Helse- og omsorgsdepartementet understreker at det skal legges større vekt på innovasjon og utvikling, en faglig og bygningsmessig opprustning og omstilling av tjenestetilbudet, økt bruk av velferdsteknologi og økt realisering av samfunnets omsorgsressurser. Sammen med stadig flere nyutdannede kandidater vil dette kunne forbedre ressursutnyttelsen og bidra til en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste også i framtida.
Behovet for helsepersonell påvirkes også av i hvilken grad helse- og omsorgstjenestene greier å tilrettelegge arbeidet på en måte som gjør at arbeidstakerne blir i yrket og får utnyttet sin arbeidskraft fullt ut. En høy andel av deltidsarbeid, høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet får konsekvenser for kapasiteten i tjenestene og øker behovet for tilførsel av ny arbeidskraft. Både helsefagutdanningene og helsetjenesten må fornyes og videreutvikles for å tiltrekke seg og beholde motiverte og dyktige mennesker. De må ha faglig interessante lærings- og arbeidsmiljøer, og det må være gode muligheter for videre karriereutvikling.
Som det framkommer i regjeringsplattformen er dette et viktig område for regjeringen og vi vil ha stor oppmerksomhet om dette framover.