Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1147 (2013-2014)
Innlevert: 27.08.2014
Sendt: 27.08.2014
Besvart: 01.09.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): I sommer ble en person som er tidligere dømt for å ha begått voldtekt på nytt varetektsfengslet blant annet på grunn av gjentakelsesfare. Mannen er tidligere domfelt for tre voldtekter, samt vold og trusler.
Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å forebygge at personer som er straffedømt for voldtekt, begår nye overgrep?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem med store konsekvenser for den som utsettes. Tiltak som kan forebygge og bekjempe voldtekt er høyt prioritert av regjeringen. Det er svært viktig at voldtektsforbrytere blir tatt og får en straff som gjenspeiler alvorligheten i det de har gjort. Det er også viktig at de gjennomfører straffen på en måte som er sikkerhetsmessig forsvarlig og betryggende for samfunnet. De farligste forbryterne skal idømmes forvaring, dersom retten finner at det er en nærliggende fare for gjentakelse. Forvaringsdømte skal ikke løslates før minstetiden er over og det ikke lenger er en nærliggende gjentakelsesfare. Forvaringsdømte voldtektsforbrytere tilbys programmer og behandlingstilbud som er tilpasset deres problematikk. Gjennomføringen av slike tilbud har stor betydning ved vurderingen av om det er en nærliggende fare for gjentakelse, og om den forvaringsdømte dermed skal kunne løslates. For gjengangere og andre med alvorlige dommer som ikke er idømt forvaring, men en tidsbestemt straff, påser kriminalomsorgen at disse ikke slippes ut på permisjon eller prøveløslatelse dersom de anser at det er fare for nye straffbare handlinger. Kriminalomsorgen kan aldri holde domfelte fengslet lenger enn til straffetidens utløp, men inntil da skal alle utganger fra fengselet vurderes nøye, særlig gjelder dette for gjengangere og domfelte i alvorlige saker. Flere av de store fengslene har programtilbud som retter seg mot voldtektsforbrytere. Når det gjelder politiets arbeid med å bekjempe/forebygge voldtekt er det etablert en voldtektsgruppe på Kripos som arbeider mot seksualisert vold. Dette er det nasjonale fagmiljøet for informasjon- og kompetansedeling som bidrar til økt kvalitet på etterforskningen og raskere oppklaring av voldtektssaker i politidistriktene. I tillegg har flere politidistrikter etablert egne SO-team (seksuelle overgrep team) med spesielt ansvar for sedelighetssaker og seksuelle overgrep.

Voldtektsgruppen på Kripos mottar og systematiserer alle voldtektsanmeldelsene fra politidistriktene. Informasjonen som Kripos besitter blir blant annet benyttet til å identifisere de mest aktive voldtektsforbrytere. Dette bidrar til at gjerningspersoner identifiseres tidlig og kan dermed forebygge nye voldtekter.

Jeg vil også legge til at utvidelsen av Kripos’ DNA-register gir treff i stadig flere voldtektssaker som ikke tidligere ville blitt oppklart.