Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1163 (2013-2014)
Innlevert: 28.08.2014
Sendt: 29.08.2014
Besvart: 05.09.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Flere nyere studier sår tvil om hvorvidt det er en klimamessig fordel å erstatte kull med gass.
Kan klima- og miljøministeren gi en dokumentert redegjørelse for den reelle nettoforskjellen i klimagassutslipp mellom kull og norsk gass brukt til el-produksjon og andre formål, samt en konkretisering av hvordan regjeringen fra et klimaperspektiv ser rollen til norsk gass i forhold til det nye fornybardirektivet som EU er i ferd med å vedta?

Begrunnelse

I offentlig debatt og skriftlig materiale fra regjeringen understrekes at bruk av norsk gass i EU vil gi store klimagevinster fordi det vil fortrenge kull. Fortsatt og langvarig norsk gassproduksjon framheves som viktig i Norges innsats for å redusere globale klimagassutslipp. Dette perspektivet på norsk gass brukes i politikk, opinion og blant næringsaktører. Det har derfor stor betydning for videre norsk energi- og klimapolitikk at faktagrunnlaget om klimaeffekt av hhv kull og gass er oppdatert og korrekt.
Brenning av gass gir i utgangspunktet 50 % mindre CO2 utslipp enn kull og har andre fordeler som mindre sulfatutslipp (1). Nå finnes imidlertid studier som hevder at gassens klimafordel er mindre enn antatt (2). Metan (CH4) som lekker ut fra gassvirksomhet er en langt kraftigere klimagass enn CO2 (4). Studier hevder at gasslekkasjer må være under 3 % hvis gass skal komme bedre ut enn kull for elektrisitetsproduksjon, og under 1 % for bruk av gass for transport (5). En studie viser mange ganger større lekkasjer ved gassproduksjonen i USA enn det offisielle anslaget på 1,4 % (6, 7). Det er påvist at sprekker som kan gi lekkasjer er større fra nyere olje- og gass-brønner enn fra eldre brønner (8). En artikkel konkluderer med at det nå er 50 % mer metan i atmosfæren enn det som tidligere er beregnet, og at metanlekkasjene er større enn hittil antatt (9, 10). En annen studie viste 10–35 % sjanse for høyere utslipp ved bruk av gass for transport og oppvarming sammenlignet med andre oljeprodukter (11). I en undersøkelse av 1,400 gass-selskaper rapporterte 72 tap på 10 % eller høyere og 275 mellom 3 og 9,9 % (12). Kilder under.


1. U.S. Environmental Protection Agency. Electricity from Natural Gas. http://www.epa.gov/cleanenergy/energy-and-you/affect/natural-gas.html (06.08.2014).
2. Oreskes N. Wishful Thinking About Natural Gas. http://www.tomdispatch.com/blog/175873/ (06.08.2014)
3. Australian Academy of Technological Sciences and Engineering. Engineering energy. Unconventional Gas Production. Academy of the social sciences in Australia, 2013.
4. Bradbury J, Obeiter M. A close look at fugitive methane emissions from natural gas. World resources institute 2013.
5. Bradbury J, Obeiter M. 5 reasons why it’s (still) important to reduce fugitive methane emissions. World resources institute 2013.
6. Caulton DR et al. Toward a better understanding and quantification of methane emissions from shale gas development. Proceeding of the National Academy of Science of the United States of America, 2014.
7. Magill B. Huge Methane Leaks Add Doubt on Gas as ‘Bridge’ Fuel. Climate Central, 15.04.2014.
8. Ingraffea AR et al. Assessment and Risk Analysis of Casing and Cement Impairment in Oil and Gas Wells in Pennsylvania: 2000-2012. Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America, 2014.
9. Brandt AR, Heath GA, Kort EA et al. Methane leaks from North American natural gas systems. Science 14 february 14, 2014 (Vol 343)
10. Davenport C. Study finds methane leaks negate benefits of natural gas as a fuel for vehicles. New York Times, February 13, 2014.
11. Venkatesh A et al. Uncertainty in Life Cycle Greenhouse Gas Emissions from United States Natural Gas End-Uses and its Effects on Policy. Environ. Sci. Technol. 2011, 45 (19), 8182-89.
12. Ogburn SP. How much natural gas leaks. Scientific American, 01.08.2014

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Jeg er enig med representanten Hansson i at det er viktig å ta utgangspunkt i oppdatert kunnskap i klimaspørsmål. Hansson viser til ny forskning som viser at det kan være større klimagassutslipp knyttet til produksjon og bruk av gass enn tidligere antatt. Det er viktig at det forskes videre på metanutslipp, og at det innføres tiltak for å redusere metanutslipp knyttet til produksjon og bruk av gass.
På norsk sokkel ligger vi langt framme sammenlignet med andre oljeproduserende land i å håndtere og regulere metanutslipp fra olje- og gassektoren. Utslippsrapporteringen fra norsk sokkel er bedre enn i mange andre land, men det er også forbedringspotensial knyttet til å få frem mer nøyaktige data og bedre metoder for å bestemme utslippene. Klima- og miljømyndighetene arbeider med oppfølging av en handlingsplan for kortlivede klimadrivere, slik som sot og metan. I dette arbeidet vil vi også se nærmere på mulighetene for ytterligere å redusere metanutslippene fra petroleumssektoren, som en del av en helhetlig analyse av ulike tiltak i flere sektorer. Norge er blant landene som jobber for bedre utslippsrapportering også internasjonalt. Gjennom den internasjonale koalisjonen for klima og ren luft (Climate and Clean Air Coalition, CCAC) ønsker vi blant annet å etablere et samarbeid med industrien for å få bedre oversikt over metanutslippene fra denne sektoren.
Som representanten Hansson viser til gir forbrenning av gass vesentlig mindre utslipp av CO2 enn forbrenning av kull. Representanten spør om den reelle nettoforskjellen i klimagassutslipp mellom kull og gass brukt til elproduksjon eller andre formål. Dette vil avhenge av mange faktorer og vil kunne variere mellom ulike felt, transportmåter og type kraftverk, og også om gassen brukes til kraftproduksjon eller andre formål.
Europa har ambisiøse mål for økt andel fornybar energi, og resultatet av satsingen i flere land er imponerende og svært positivt. Vi ser at det blir stadig billigere å bygge ut fornybar energi, og det er delvis et resultat av den satsningen vi har sett blant annet i Tyskland. Det er en forutsetning for at verden skal nå togradersmålet at fornybar energi kan konkurrere med fossile energikilder. Samtidig ser vi at det er krevende for energisystemene å håndtere den store andelen uregulerbar kraft fra sol og vind. Jeg har tro på at dette vil håndteres ved bedre integrerte energimarkeder og nye, mer fleksible løsninger for overføring og bruk av kraft. Kraftproduksjon basert på gass er også svært fleksibel, og kan dermed gjøre det enklere å øke fornybarandelen uten at det går utover forsyningssikkerheten. Norge er en pålitelig og stabil gassleverandør, noe som taler for at norsk gass vil være viktig for Europa framover.