Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1176 (2013-2014)
Innlevert: 01.09.2014
Sendt: 01.09.2014
Besvart: 09.09.2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): I Aftenposten i dag vises det til at regjeringens forbehold mot IOCs charter ble trukket tilbake i april og at Norge dermed ikke har noen kontroll over mulige nye kostnader som kan bli påført Oslo som arrangørby.
Kan statsråden klargjøre hva brevet fra april faktisk innebærer for hvem som bærer ansvaret for krav fra IOC som vil innebære en kostnadsøkning for arrangørbyen?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Å garantere respekt for Det olympiske charter er en forutsetning for at en norsk OL/PL-søknad fortsatt skal være med i konkurransen om å få arrangere olympiske og paralympiske leker i 2022. Charteret er IOCs grunnleggende regelverk som ivaretar olympismens verdier, prinsipper og utgjør IOCs vedtekter. Regjeringer har også tidligere avgitt garanti om å respektere charteret, senest i forbindelse med ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.
I charteret er det en bestemmelse om at IOC kan gjøre endringer i OL/PL-konseptet etter at lekene er tildelt. I vertsbykontrakten, som skal inngås mellom IOC og OL/PL-arrangøren, er det presisert at slike endringer i utgangspunktet skal skje for OL/PL-arrangørens regning. Etter Kulturdepartementet og søkers (Oslo kommune og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité) kontakt med IOC, har IOC kommet med presiseringer av dette forbeholdet med henvisning både til avtaleverket og tidligere praksis, jf. IOCs brev til søkerkomitéen datert 22. april 2014.
Jeg mener at IOCs skriftlige presisering viser at dersom IOC krever endringer som arrangøren av OL/PL mener vil ha betydelige negative effekter for sine finansielle forpliktelser, så skal IOC forhandle med OL/PL–arrangøren.
OL/PL-arrangørens rett til forhandlinger har IOC i tillegg understreket i møte med meg, og offentlig på NIFs ledermøte. Utfallet av eventuelle forhandlinger er selvfølgelig umulig å forutse. Imidlertid viser IOCs praksis at de har bidratt til å dekke kostnader i forbindelse med introduksjonen av enkelte nye øvelser og disipliner. Dette var blant annet tilfellet i Sotsji i forbindelse med introduksjonen av slopestyleøvelsen og freeski.
Et annet eksempel er at IOC i forbindelse med ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 bidrar med et tilskudd på 108 mill. kroner til bygging av en ny deltakerlandsby. En deltakerlandsby som vil bli til nye studentboliger i etterkant av lekene. Avtalen ble framforhandlet før Lillehammer ble tildelt lekene, men jeg mener likevel det er et godt eksempel på at IOC er villig til å finne gode løsninger på krav de stiller til arrangører.
Et vinter-OL/PL er kanskje det største internasjonale arrangementet Norge kan være vertskap for. Det er et stort og komplisert arrangement. Regjeringen har derfor underlagt søknaden fra NIF og Oslo kommune en ekstern kvalitetssikring i henhold til statens regelverk for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter (tilpasset KS1).
Den eksterne kvalitetssikringsrapporten har forsøkt å hensynta usikkerhet i prosjektet. Erfaringer og ekstern kvalitetssikres analyser viser at risikoen for kostnadsøkninger i stor grad er knyttet til styringsevnen av et OL/PL-prosjekt. Dette blir et viktig punkt når regjeringen skal gjøre sin anbefaling til Stortinget. Med et godt utformet system for styring og kostnadskontroll, sammen med IOCs påpeking av at fordyrende endringer skal utløse forhandlinger, mener jeg det vil være mulig å styre kostnadene ved et eventuelt OL/PL i Norge på en god måte.