Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1178 (2013-2014)
Innlevert: 02.09.2014
Sendt: 02.09.2014
Besvart: 11.09.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Viser til vedlagt link angående person med stor formue og høyt forbruk som pga. av inntekts- og formuesberegningene allikevel kvalifiserer til trygdebilstøtte klasse 2.
Mener arbeidsministeren det er rimelig at skatte- og inntekstberegninger slår ut slik at folk med store formuer og høyt privat forbruk skal kvalifisere til bilstøtte og vil ministeren ta initiativ til å endre regelverket slik at behovsprøvingen ikke gir slike utslag som dette?

Begrunnelse

Her er saken :http://www.nettavisen.no/dittoslo/eide-luksushus-og--biler---fikk-150000-i-nav-sttte/8475249.html

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Representanten Andersen stiller spørsmål ved bilstønadsordningen, og reglene om behovsprøving av denne stønaden.
Reglene for tildeling av stønad til bil etter folketrygden er hjemlet i egen forskrift, forskrift 7. mars 2003 nr. 290 om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel.
Jeg har full forståelse for at folk flest synes det er urimelig at folk som har flere titalls millioner i formue, kan få bilstønad fra folketrygden. Jeg er nå i ferd med å gjennomgå dagens bilstønadsordning. Jeg vil som en del av denne gjennomgangen vurdere om dagens regelverk er godt nok, og om det i behovsprøvingen skal tas hensyn til kontantformue i tillegg til inntekt.
Samtidig må ulike hensyn balanseres når en skal bestemme hvor detaljert et regelverk bør utformes. Tiltak for å sikre at midlene treffer rett målgruppe best mulig, må veies opp mot at regelverket skal være så enkelt som mulig å forholde seg til for brukere flest og regelverket skal kunne forvaltes på en effektiv måte.
Jeg vil derfor i dette brevet også redegjøre kort for hvordan dagens regelverk er utformet, samt peke på noen hensyn som bør vurderes nærmere før en bestemmer seg for hvorvidt og i så fall hvordan en skal legge om behovsvurderingen.
Det er to grunnleggende vilkår for rett til bilstønad. For det første må man ikke kunne benytte offentlig transport grunnet varig sykdom, skade eller lyte. For det andre må man videre ha et reelt og betydelig transportbehov som ikke kan dekkes på annen måte enn ved stønad til bil. Dersom den som søker disponerer bil i husstanden som er yngre enn 11 år, skal det ikke gis stønad.
Dersom disse vilkårene er oppfylt, skal søkerens alminnelige inntekt vurderes. Bakgrunnen for at bilstønadsordningen er behovsprøvd, er at den skal gis til personer som grunnet sin økonomi vanskelig kan være i stand til å kjøpe egnet bil for egen regning. Bilstønaden er etter gjeldende regelverk behovsprøvd mot søkerens alminnelige inntekt, og ikke mot ligningsmessig formue eller andre forhold som påvirker søkerens økonomiske situasjon.
Jeg mener at søkerens alminnelige inntekt som hovedregel gir et godt grunnlag for å vurdere en søkers økonomiske bæreevne. Jeg gjør oppmerksom på at også eventuelle kapitalinntekter regnes med i den alminnelige inntekten, og dermed vil normalt også formue påvirke den alminnelige inntekten siden formue normalt genererer kapitelinntekter (renteinntekter, aksjeutbytte mv.). Det er heller ikke opplagt at det å ta hensyn til formue alltid vil slå rimelig ut. Eksempelvis vil dette kunne føre til at personer med lav alminnelig inntekt og høy formue som ikke genererer kapitalinntekter (for eksempel egen bolig) blir avskåret fra å få stønad til bil. Det er heller ikke hensiktsmessig å innføre regler som gir Arbeids- og velferdsetaten et vidt skjønnsrom knyttet til å vurdere søkeres samlede økonomiske situasjon, det vil både legge opp til forskjellsbehandling og bidra til økte administrative kostnader.
Som nevnt innledningsvis mener jeg like fullt at denne enkeltsaken viser at det er behov for å vurdere om regelverket for behovsprøving i bilordningen er godt nok, herunder om det i behovsprøvingen skal tas hensyn til kontantformue i tillegg til inntekt. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når denne gjennomgangen er avsluttet.