Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1204 (2013-2014)
Innlevert: 10.09.2014
Sendt: 10.09.2014
Besvart: 22.09.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Kan statsråden gjøre rede for status i dette arbeidet og beskrive hvilke endringer i regelverket som vil komme for å kunne sette krav til førerens kompetanse for å kjøre på vintervei og gjøre bruk av riktig utstyr for vinterføre?

Begrunnelse

Førerkort i klasse CE i Norge har spesielle kompetansekrav. Statssekretær Bård Hoksrud har i media uttalt at regjeringen vil innføre krav om en type vinterførekort for utenlandske sjåfører.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Trygghet på våre veier er svært viktig for regjeringen. Med krevende klimatiske og topografiske forhold kan norske veier være svært utfordrende for en del sjåførene. Vi har de senere årene sett stadige tilfeller av vogntog som kjører seg fast på krevende vinterføre. Dette gir særlige utfordringer mht. både fremkommelighet og trafikksikkerhet, og det er derfor påkrevet med tiltak som løser disse problemene. God føreropplæring er en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet, men samtidig har vi stadig økende antall sjåfører med førerrettigheter fra andre land. Det er derfor viktig at vi også jobber internasjonalt i vårt arbeid med trafikksikkerhet.
Regjeringen har allerede iverksatt flere tiltak. I tillegg til at omfanget av kontroller allerede er økt betydelig og skjerpede utstyrskrav er og vil bli innført, ser vi også nærmere på kravene til kompetanse hos tungbilførerne. Det er grunn til å tro at manglende kompetanse til å føre tunge kjøretøy på krevende norsk vinterføre i mange tilfeller er årsaken til at vogntog kjører seg fast. I den obligatoriske delen av opplæringen for norske tungbilkandidater inngår kjøring under vanskelige vær- og føreforhold og opplæring i bruk av riktig utstyr for slik kjøring. Det samme gjelder dessverre ikke i tungbilopplæringen i en del andre land. Sett fra vår side er det derfor ønskelig med særlige kompetansekrav også for utenlandske sjåfører som skal trafikkere norske veger under vanskelige vær- og føreforhold. Denne problemstillingen tok jeg opp med daværende transportkommisær Kallas på et møte i mars i år. Han uttrykte forståelse for problemstillingen, men fremhevet også at det er en forutsetning at eventuelle slike krav må vurderes opp mot rammene i EØS-regelverket.
Førerkortdirektivet (direktiv 2006/126/EU) som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen, forutsetter at førerkort fra et EU/EØS land skal kunne anvendes for kjøring også i andre land. I lys av de utfordringer vi har sett med utenlandske sjåfører på norske vinterveger har jeg blant annet bedt Vegdirektoratet om å gjøre en vurdering av handlingsrommet innenfor EØS-avtalen på dette området.
Vi jobber også mot EU systemet for å finne rom for å gjøre eventuelle endringer i lovverket. For å kunne virke som yrkessjåfør på vogntog i europeiske land, er det fra 2009, i tillegg til kravet til førerkort, krav om yrkessjåførutdanning i form av grunn- og etterutdanning (direktiv 2003/59/EU). EU-kommisjonen arbeider for tiden med en revisjon av dette regelverket. Med henvisning til våre spesielle utfordringer på vegnettet vinterstid, har Norge i forbindelse med nevnte revisjonsarbeid tatt til orde for å innføre en egen modul i yrkessjåførutdanningen om kjøring under vanskelige vær- og føreforhold og riktig bruk av utstyr for kjøring under slike forhold, for eksempel knyttet til bruk av kjetting. Like før sommeren fikk jeg oversendt fra Vegdirektoratet et forslag til innholdet i en slik opplæringsmodul. Dette vil fra norsk side, og om mulig også i samarbeid med andre aktuelle land, bli sendt EU-kommisjonen som et innspill i den pågående revisjonen av yrkessjåførregelverket.
Jeg opplever det er en god dialog med andre land som har disse utfordringene.